55 kilo ren heroin ble i juni beslaglagt i Tyskland. Nå viser det seg at narkotikaen hadde kurs for videredistribusjon fra Hemnes.
Det er i tiltalebeslutningen i Tyskland det kommer fram at heroinen oppgis å være planlagt lagret for videresalg fra Hemnes. Tidligere har det blitt oppgitt at beslaget var på 70 kilo, men det skal nå være redusert til 55 kilo. Til sammenligning oppgir toll.no at tidenes største beslag gjennomført av Tollvesenet i Norge var på 47 kilo.
På rustelefonen.no er en brukerdose oppgitt til å være 0,2 gram. Da vil beslaget utgjøre 275.000 brukerdoser med en samlet gateverdi på ca. 55 millioner kroner.
Stoppet i Tyskland
Partiet ble funnet da to menn i 20-årene ble stoppet i Tyskland, like etter passering over grensen fra Belgia. Begge mennene er norske statsborgere, og har sittet i varetekt helt siden pågripelsen i juni. I samme periode som dette beslaget ble foretatt førte koordinerte aksjoner rettet mot det såkalte mørke nettet til en rekke arrestasjoner og beslag i flere land.
Da TV2 skrev om saken i oktober hadde den ene mannen erkjent å ha forsøkt å smugle stoffet, etter tidligere å ha nektet for enhver kjennskap til narkotikaen. Denne mannen skal ifølge TV2 være en norskalbaner som er bosatt på Østlandet. Den andre mannen skal imidlertid ha forbindelser til Hemnes.
Rettssak i januar
Den første mannens advokat, Patrick Lundevall-Unger, forteller at saken skal behandles i det tyske rettssystemet i januar.
– Jeg vet ikke hvem som skal klandres her. Begge sitter i varetekt i Tyskland. Det vi vet er at stoffet skulle fordeles i Hemnes og da videre i landet. Det som nok har skjedd her er at to nordmenn ble fristet til å hente dop for en god fortjeneste. Man tjener aldri penger på det, sier advokaten.
Han forteller videre at normalt straffenivå i Tyskland i en slik sak er 16 år.
Lundevall-Unger har både norsk og tysk advokatbevilgning, han kan derfor opptre både i norske og tyske domstoler, og skal representere sin klient i Tyskland.
Advokaten hevder at hans klient ikke visste hvor narkotikapartiet skulle til slutt.
– Det jeg ønsker å påpeke her er at min klient ikke visste hvor stoffet skulle leveres. Det finnes ingen spor som kan knytte min klient til selve leveringspunktet.
– Har norske myndigheter så langt bistått de norske statsborgerne?
– Nei og det er meget skuffende.
Advokaten forteller til slutt at slike saker ikke er spesielt oppsiktsvekkende i Tyskland.
– I Tyskland skjer nok dette ofte. Man røper ikke, man tyster ikke, og disse verdiene forstår jeg.
Konsulær bistand
Kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet forklarer at en norsk borger som blir arrestert i utlandet kan be om konsulær bistand fra utenrikstjenesten.
– Konsulær bistand dreier seg hovedsakelig om å gi råd, bistå i kontakt med lokale myndigheter, hjelp til å skaffe advokat, varsle pårørende og yte ulike former for praktisk hjelp så langt dette er mulig, samt besøk til fengslede.
Tilbakeviser kritikk
– Utenriksdepartementet stiller seg uforstående til kritikk om manglende konsulær bistand i denne saken. I denne konkrete saken har utenrikstjenesten ved ambassaden i Berlin fulgt opp den fengslede etter gjeldende rammer for konsulær bistand. Ambassaden har hatt direkte kontakt med den fengslede og har løpende kontakt med den fengsledes familie. Restriksjoner på grunn av koronapandemien har forhindret fengselsbesøk. På grunn av lovpålagt taushetsplikt kan vi ikke gi ytterligere kommentarer til saken, forteller Solberg.
Hun forklarer videre at ansvaret for soningsforholdene og den innsattes helse og sikkerhet vil alltid ligge hos fengselsmyndighetene i gjeldende land.
– Det vi kan påpeke og påpeker ved de anledninger vi mener det er grunn til det, er at fangers grunnleggende menneskerettigheter må respekteres og humanitære hensyn ivaretas i forbindelse med fengsling. Den konsulær bistand som ytes skjer også med disse hensyn for øye, avslutter kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Guri Solberg.