Denne uken startet vår nye journalist, Rune Furuhatt, hos oss. Med det formelle lagt til siden har vi funnet ut både hva han er takknemlig for og hva han irriterer seg over.
I forrige nummer kunne du lese om vår nye journalist. Der fikk man bli litt kjent med Rune Furuhatt og hans bakgrunn, men vi ville grave litt dypere. Det viser seg at vår nye kollega både er sjokoholiker, lesehest og eks-metallhode. Kan dette gå bra?
– Hvilken bok leste du sist?
– Jeg har vært en lesehest siden jeg var liten. Den gangen var det Hardy-guttene som var det store. Er nettopp ferdig med «Talte dager» av Heidi Linde, ei bok som definitivt kan anbefales!
– Hvilken musikk hører du helst på?
– Don’t get me started… Hører mest på britisk rock, fra Beatles, Kinks og Stones til Arctic Monkeys, Suede og Radiohead. Den musikken er skattekista vi i Grand National lar oss inspirere mest av.
– Jeg vokste opp som «metallhode», og hører fortsatt på det. Etter som jeg er blitt eldre er sjanger blitt mindre viktig. Så lenge musikken rører noe i meg, kan det like gjerne være klassisk, jazz eller country.
– Hvilken musikk hører du helst IKKE på?
– Det blir i alle fall lite Vikingarna og Sven Ingvars…
– Hva irriterer deg? Nevn i fleng.
– Det er vel en hel del som irriterer meg, men det går stort sett fort over. Men akkurat i tida vi er inne i nå, irriterer jeg meg over kjøpepresset vi utsettes for, der gaver til «kun 9.990,-» normaliseres over en lav sko. Forbruket vårt skal jo helst nedjusteres både ett og to knepp, og det er andre ting som er langt viktigere i tida vi går inn i. Å ha tid til de rundt deg, for eksempel.
– Hva er du mest takknemlig for?
– Dette året har vist oss at vi bør være mer enn takknemlig for at vi bor her vi bor. Ser vi oss litt rundt om i verden, er det svært lite vi bør klage på. Sånn egentlig…
– Hva ønsker du å bli flinkere til?
– Det er vel mye jeg kan bli flinkere til, antar jeg. Kanskje det å ikke gjøre i morgen det du kan gjøre i dag.
– Hva synes du andre bør bli flinkere til?
– Liker ikke å sette meg til doms over andre, men det hadde vært helt ok om tonen i debatter og kommentarfelt ble justert ned noen hakk. Uenighet er både greit og nødvendig, men snakk til andre som du ville snakket til dine kjære. Det hender at jeg må ta meg selv i nakken når jeg kjenner uenigheten boble i blodårene, og da hjelper det med litt «time-out» før man eventuelt taster videre.
– Fortell en valgfri ting om deg selv.
– Om det finnes noe som heter sjokoholisme, lider nok jeg av det.
Rune om Hemnes
– Hva er det beste med Hemnes?
– Det går nesten ikke å komme utenom den storslåtte naturen, som byr på både fjell og fjord. Men det aller beste med kommunen vår må kanskje være at det kryr av ildsjeler og folk som med stor iver står på i frivillighetens tjeneste.
– Hvilken hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Er buketten stor nok, ønsker jeg at alle som på et eller annet vis engasjerer seg og bruker av egen fritid på frivillig arbeid i lag og foreninger får en blomst hver. Og så får mamma to, for det har hun mer enn fortjent…
– Du får endre en ting i Hemnes. Hva?
– Jeg synes vi har det bra i Hemnes, men vi kan nok alle bli bedre på å se HELE kommunen som vårt sted.
– Smul sjø eller evig snø. Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Ja takk, begge deler! Siden jeg er vokst opp på Hemnesberget banker nok hjertet litt ekstra for hjemstedet, men jeg trives like godt på hytta på Tustervatnet og i fjellene omkring.
