En liten komité er satt sammen for å få laget et nytt krigsminnesmerke, eller rettere sagt frihetsmonument, på Hemnesberget. Gjengen tenker stort og innovativt i det som skal representere friheten etter okkupasjonen.
Tone Bente Båtstrand Husnes, Torbjørn Skjæran og Marit Valla danner komiteen som skal lage et frihetsmonument på Hemnesberget. De to førstnevnte er samlet hos Tone i en av de innledende møtene, hvor de ennå ikke vet helt hva dette kommer til å bli.
– Det startet med en henvendelse fra historielaget. De hadde et ønske om at kommunen skulle få til å lage et frihetsmonument som skulle ligge på Hemnesberget. Harald Brygfjell er jo med på kransnedleggelsene som foregår på 17. mai, men det er jo litt dystert. De savnet derfor en plass hvor man kunne samles og feire friheten. 17. mai er jo frigjøringsdagen vår, og vi feirer friheten, sier Tone.
Forprosjekt
På grunn av den rike krigshistorien på Hemnesberget, ble det bestemt at det framtidige frihetsmonumentet skulle være nettopp der.
– Vi har hurtigruta som ble senket, den store brannen, det var mye skyting. Det var veldig inngripende ting som skjedde her. Og så har vi jo mange bunkerser fordelt over hele Hemnesberget. Vi har en krigshistorie, og vi har folk som kan den godt.
Det skal være noe folk gjerne kommer til for at det er så spesielt
Det ble dermed dannet en komité som skulle ta for seg oppgaven.
– Vi i HOKU bestemte at vi skulle engasjere oss, og dannet en liten komité. Torbjørn representerer historielaget, Marit er bygdeutvikler og jeg er politiker og sitter i HOKU (Helse- oppvekst- og kulturutvalget).
De er nå kommet i gang med et forprosjekt hvor de skal kartlegge hva dette skal være og hvor.
– Vi ønsker å engasjere barn og unge, og vil høre hva de forbinder med order frihet og om de har et forhold til krigshistorien.
Tenker stort
Tone forteller at de har lyst til å tenke stort og innovativt.
– Det skal være noe folk gjerne kommer til for at det er så spesielt, og ikke minst får en til å tenke over hva friheten betyr for oss.
Ifølge Tone hadde Harald en tanke om å få til å representere det mørke og det lyse.
– Man har jo krigshandlingene som er det mørke og tunge, og så har vi det lyse som er at vi nå har frihet.
De har også snakket om å få skoleelever til å komme med sine tanker rundt dette. Alt dette skal bunne i et oppdrag til en kunster som de håper å kunne ta inn.
Finansieringen er også noe som må jobbes med.
– Jeg kommer til å ta det med i HOKU, og eventuelt med i budsjettprosessen. Vi har også mulighet til å søke om litt midler hos fylkeskommunen. Finansieringen må være litt på plass før man gå i gang med noe konkret.
På tide
– Har dere et tidsperspektiv på dette?
– Vi har jo lyst til å være litt ambisiøse. Hvis vi får midler fra fylkeskommunen og skal involvere kunstnere kan det bli snakk om litt lenger tid. Det hadde vært artig og hatt det klart til 17. mai, men det klarer vi nok ikke, sier Tone.
Torbjørn Skjæran synes det var på høy tid at man kom i gang med denne jobben.
– Dette er et spennende prosjekt, og det er på høy tid at kommunen får et skikkelig frihetsmonument. Det er bra at vi er i gang.
– Det vi har gjort i denne lille komiteen til nå, er at vi har startet forprosjektet, snakket om hvordan vi egentlig tenker. Vi har ikke landet på noe når det gjelder utseende eller plassering. Nå må vi jobbe for finansiering og samarbeid med andre, legger Tone til.
– Dette er et godt eksempel på et normalt prosjekt. Vi startet med en prosjektidé, som det da var Harald som hadde. Videre går vi gjennom et forprosjekt hvor vi beskriver hva vi må igjennom. Rapporten fra forprosjektet bør bli prosjektplan for prosjektet. Da må vi ha tygd gjennom bakgrunnen for dette og hvor det skal være. Ikke nødvendigvis endelig utforming, men detaljer som samarbeidspartnere og finansiering, sier Torbjørn.
– Da kan vi kjøre en stram og god prosjektplan. Det som blir spennende nå er å se hva vi kan løse lokalt, fortsetter han.
– Både med mest mulig av prosjektstyring og arbeid med den administrative delen, finansiering, og kanskje aller viktigst – kan vi dra nytte av lokalt kunstmiljø? I hvilken grad kan de trekkes inn og medvirke?
Kommunen eier
Tone forteller at de først må se hva kommunen kan stille opp med.
– Jo mer kommunen kan stille opp med, jo større er sjansen for at man får til noe veldig bra.
– Det er jo veldig bra at det er kommunen som har sagt ja og klarert dette, ellers hadde det fort kunne blitt et privat prosjekt som ikke ville ha hatt den samme effekten, legger Torbjørn til.
– Vi har egentlig sagt at kommunen eier prosjektet. Og ordfører støtter, sier Tone.
Torbjørn har siden forrige møte blant annet jobbet med i hvor stor grad de skal ha samarbeid med Nordnorsk Kunstnersenter.
– Det er et organ som holder til i Lofoten. Der er det mange dyktige folk vi kan få hjelp fra. Noe gratis, og så kan vi jo leie inn og engasjere profesjonelle folk som kan hjelpe oss gjennom prosjektet.
Han tror utfordringen blir å få frem bakteppet til denne ideen, nemlig krigshandlingene.
– Vi har jo fortsatt eldre som husker okkupasjonen. Det er jo friheten fra det som er viktig å få frem. Samtidig må vi tydeliggjøre hva vi skal ha frihet fra, avslutter Torbjørn Skjæran.