Noen ganger er det vanskelig å konsentrere seg om de pålagte arbeidsoppgavene. Interessen for valget i USA er i mange land større enn for et lokalt valg, og for så vidt med gode grunner. Deres økonomi er så stor, deres makt og allianser er avgjørende for stabiliteten i verden.
Med norske øyne er det ufattelig å se at to gamle menn, som i Norge ville vært pensjonert for 5-10 år siden, slåss om å få sitte med presidentembetet. Retorikken som ville ført til politisk død i Norge skaper begeistring og gevinst – for de fleste uforståelig.
Allikevel er det mange spesielle trekk der vi kan se spor av det samme i Europa og Norge. Det er bygd mot by. Det er utdannede mot uutdannede. Ofte må litt komplisert fakta vike for lettfattet populisme. Når fakta ikke passer beskyldes media for å spre falske nyheter, noe som bekreftes av massene som ikke følger med i media.
Det er selvsagt mange ulike grupper som står bak et parti eller en kandidat, og det er farlig å generalisere. Det er allikevel mulig å se hvilke signaler som går i ytterkantene, grupper som griper begjærlig fatt i ulike konspirasjonsteorier og sprer dem videre.
Makt skal ikke gi rett til å definere alternativ fakta.
Ytringsfriheten er svært viktig, et demokrati kan ikke fungere uten. Det betyr ikke at man skal få lov til å bruke ulike verktøy uhemmet for å spre meninger forkledd som fakta, eller direkte usannheter. Skal ytringsfriheten fungere som et demokratisk verktøy må media faktisk sortere bort eller motsi slike ting, og kjempe for retten til å jobbe uavhengig av makthavere.
Konspirasjonsteorier lever i beste velgående, også i Norge. Noen er bare latterlig banale, som at jorda er flat. Verre er det når de mener vaksiner er hjernevasking og blir brukt til å fjerne deler av befolkningen, eller at små barn ofres for å lage foryngelseskur for eliten. En av de ferskeste teoriene som har blitt populær er at koronapandemien ikke er reel, bare et påfunn for å undertrykke befolkningen.
Når stuevarme norske politikere påberoper seg retten til å framsette sine meninger som fakta, selv om det ikke kan bevises, ja da bør de tåle en smekk over fingrene. I Norge kan heldigvis de som jobber i media være trygge på at de kan si klart fra når politikere eller andre maktmennesker utnytter sine posisjoner. Slik bør det være også i framtiden, makt skal ikke gi rett til å definere alternativ fakta.
