Tre nye år og 1,7 nye millioner

Trygg Trafikk har godkjent Hemnes kommune som en trafikksikker kommune i tre nye år, og leverte i samme sleng beskjeden om at kommunen får 1,7 millioner til økt trafikksikkerhet.

Det er Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg som deler ut 80 prosent av summen som er søkt om. Kommunen står dermed for de siste 20 prosentene av kostnadene til de tre planlagte prosjektene. Det er tildelt 187.792 til gangvei på Markusmyra i Korgen, 1.025.257 til fortau på Markusmoveien i Korgen, samt 500.940 til trafikale forhold ved Finneidfjord barnehage.

Denne gladnyheten ble levert da tre representanter fra Trygg Trafikk, Harald Heieraas, Silje Fisktjønmo og Tore Jeremiassen, tok turen innom for å regodkjenne Hemnes som en trafikksikker kommune.

– Hemnes var tidlig ute å bli godkjent. Vi startet med dette prosjektet i 2015 og Hemnes ble godkjent i november 2017. Så langt er 19 av 47 kommuner i Nordland, og 117 kommuner i Norge godkjent som trafikksikre kommuner, sier Harald Heieraas.

Bevisstgjøring

Etter tre år kommer altså Trygg Trafikk tilbake for å sjekke om planene og rutinene som ble laget har blitt en del av hverdagen.

– Dette er en ny måte å tenke trafikksikkerhet på hvor man involverer hele kommunen. Det er selvfølgelig alltid sånn at det er masse som ikke er trafikksikkert, så denne godkjenningsordningen handler om at kommunen jobber helhetlig med trafikksikkerhet, innenfor den økonomien man har, sier Harald.

Da Hemnes ble godkjent i 2017 var Rolf Fjellestad en av de som jobbet med dette. Han forteller om en omfattende prosess innledningsvis.

– Alle enhetene var med å bidra, og alle sektorene hadde sine krav som skulle oppfylles. Dette ble da samlet i en egen plan. Det var en god del dokumenter som skulle på plass. Vi hadde flere møter med Trygg Trafikk underveis, og fikk god hjelp, forteller han.

Denne godkjenningsordningen handler om at kommunen jobber helhetlig med trafikksikkerhet, innenfor den økonomien man har

Den første planen varer frem til 2021, så neste år må altså en ny plan på plass.

– Den sier litt om hvordan vi skal tenke trafikksikkerhet i det store bildet, men også på enkelte spesifikke områder, om det er skole eller omsorg eller teknisk.

Fjellestad forteller at det på flere måter er en fordel å være godkjent som en trafikksikker kommune.

– Vi har hele tiden planer om trafikksikkerhetsforbedringer, og de tre prosjektene er en del av den tankegangen. Når vi er en trafikksikker kommune kommer vi da opp på prioriteringslista. Da trafikksikkerhetsutvalget hadde møte i Mosjøen og skulle fordele 14 millioner, vedtok de at ingen kommuner skulle få av den potten uten at de var godkjente som trafikksikre kommuner.

Trafikksikre barnehager

Christina Solvang har mange års erfaring fra enhet barnehage, og ble i år ansatt som koordinerende enhet for barn og unge i Hemnes. Hun kan fortelle litt om hvilke tiltak barnehagene har jobbet med.

– Barnehagene har hatt et stort fokus på trygg ferdsel i trafikken også før kommunen ble godkjent som trafikksikker kommune. Dette var mye i forhold til å ha gode rutiner på tur, med opplæring på hvordan barna skal te seg i trafikken, og hvordan voksne skal være gode rollemodeller, ha oversikt over barna og gjøre trygge vurderinger i forhold til valg av rute.

I arbeidet med godkjenning av kommunen ble det holdt kurs i regi av Trygg Trafikk for personalet i barnehagene. Dette omhandlet blant annet hvordan man som privat personer skulle te seg i trafikken, hvordan man kunne veilede foreldre og hvordan man kunne arbeide med opplæring og bevisstgjøring hos barna.

– Noe av det som konkret kom ut av dette arbeidet var at det ble gjort endringer i forhold til blant annet transport av barn i personalets private biler. Tidligere var det lov for personale og bruke private biler for å frakte barna i barnehagen. I forbindelse med godkjenningen av trafikksikker kommune ble det bestemt at det kun skal brukes offentlig transportmidler som buss, taxi, godkjente minibusser og lignende.

– En annen ting var at personalet ble bevisstgjort sitt ansvar i forhold til veiledning av foreldre, både med tanke på hvordan de parkerer når de lever og henter barna, men også på hvordan de sikrer barna sine i biler og er gode rollemodeller for både egne og andres barn. Tema om hvordan vi ferdes trygt i trafikken ble også lagt inn som fast tema i foreldremøter, sier Christina.

– Helsestasjonen har også gjort en fantastisk jobb, vi har null drepte barn i bil de siste årene. Det er fantastiske ting som har skjedd i trafikksikkerhetsbildet, legger Harald til.

Fått god hjelp

Etter et møte med gode samtaler, etterfulgt av varmlunsj levert av Salongen, var det tid for den formelle bekreftelsen om at Hemnes får tre nye år som trafikksikker kommune.

– Andrew var jo redd for at det ikke ble noen regodkjenning i dag, men det kan jeg avkrefte med en gang, spøker Silje Fisktjønmo fra Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg.

– På vegne av Trygg Trafikk og fylkeskommunen vil jeg ønske dere gratulerer med dagen, og gratulerer med regodkjenning. Vi ser fram til å følge dere videre, og støtte dere i arbeidet videre.

Ordfører Paul Asphaug tar imot blomster.

­– Jeg har jo ikke hatt så mye med dette og gjort, men jeg ser at det er et bra arbeid som har blitt utført fra kommunen sin side, og det er interessant å bli oppdatert. Jeg kjenner mest til det praktiske arbeidet ute, og det synes jeg har vært bra. Dog vil jeg si at kvaliteten på tråsyklene ikke er den samme som i min tid da jeg var ung, de ryker jo som bare det selv om de koster 3-4.000.

– I praksis ser jeg at barn, i hvert fall i det området jeg er, er veldig flinke i trafikken. Vi har vært heldige og vært forskånet fra alvorlige ulykker i mange år. Eller, det har jo blitt en del fartsbøter, men det er jo ikke ei ulykke, spøker ordføreren.

Rådmann Amund Eriksen tar ordet.

– Jeg vil takke dere for samarbeidet og initiativet som gjorde at vi startet med trafikksikkerhetsarbeidet i sin tid. Det har vært veldig stor drahjelp for oss. Vi har også fått veldig stor hjelp i konkrete prosjekter, for eksempel arbeidet med trafikksikkerhetstiltak i Leirskardalen, og å klare å få gjennom 60-sone forbi skolen på Finneidfjorden. Det hadde vi aldri klart uten deres hjelp.