Brødskiver er gøy. I hvert fall hvis du velger en maksimalistisk tilnærming.
Det er vel noe i det, men la oss ta én kamp om gangen. I dag er kampen ikke for matpakka, men for selve brødskiva. Den vi spiser til både frokost, lunsj og kvelds, men som vi kanskje har mest tid til å flikke på om kvelden.
Det er ingen tvil om at nordmenns gjennomsnittlige brødskive har et forbedringspotensial. Rustet med surdeig, stekepanne og lass med deilig pålegg skal vi utforske dette potensialet. Tenk maksimalisme: Det skal smake mye, og bugne enda mer. Visuelt skal brødskiva være spennende og innbydende. Først når den ikke lenger lar seg spise med hendene, men bestikket må til pers, har du lagt på akkurat passe.
Jeg har gjort det til en sport å lage slike høye smørbrød hjemme. En barnslig glede fyller meg når jeg forbereder alle elementene hver for seg, for så å la dem møtes på tallerkenen. Mesterverkene bygges lag på lag med teksturer, smaker, farger og dufter.
I utgangspunktet tenker man kanskje at en slik overlesset skive kan være en kjapp erstatning for «ordentlig» middag. Men underveis viser det seg gjerne at man har satt i gang med noe som er mye mer komplisert og tidkrevende enn en enkel husmannsklassiker. Uansett er det verdt innsatsen!
Graving av fisk og kjøtt er en teknikk som brukes litt for sjelden. De fleste har et forhold til julens gravlaks med dill og en klunk akevitt, mens få tenker på å grave andre varianter av fisk eller fileter av kjøtt – selv om det blir skikkelig godt.
Å grave er i prinsippet omtrent som å speke, men vi bruker en kombinasjonen av salt og sukker – og mye kortere tid. Ved speking må man tørke og lagre råvaren i månedsvis, mens graving bare tar noen få dager. I enkelte tilfeller holder det med bare noen timer.
Bytt gjerne ut de tradisjonelle smakene med andre typer krydder, urter og brennevin for å sette en ekstra spiss på måltidet.