Hemmeligholdt informasjon styrker klimasøkmålet mot staten

Den 4. november skal Klimasøksmål Arktis behandles i Høyesterett. Miljøorganisasjonene Greenpeace, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon saksøker staten for å tillate oljeboring i Arktis. Verden står ovenfor en global klimakrise – og det siste vi trenger er mer forurensende olje og gass.  Vi ser frem til å få en endelig avgjørelse på om ny oljeboring strider med vår rett til et levelig miljø.

Saken var oppe i Tingretten i 2017, og i Borgarting Lagmannsrett i 2019. Da fikk miljøorganisasjonene medhold i at Grunnlovens § 112 (Miljøparagrafen) er en rettighetsbestemmelse som gir oss alle rett til et levelig miljø. Tingretten mente utslippene fra bruken av olja ikke var Norges ansvar, siden den selges til utlandet. Lagmannsretten derimot, mente at Norge har ansvar for utslipp fra norskprodusert olje som forbrennes i andre land.

Da Stortinget i 2013 vedtok å åpne opp for oljevirksomhet i Barentshavet Sørøst, var det beregningene om stor, fremtidig økonomisk lønnsomhet som ble avgjørende for de folkevalgte – til tross for de store negative konsekvensene for natur og klima.

Miljøvernorganisasjonene har gjennom de to rettsakene påvist store feil i statens beregninger av lønnsomhet for arktisk olje, men uten at dette har blitt tatt på alvor av rettsinstansene. Nå viser det seg at Olje- og energidepartementet bevisst har holdt tilbake beregninger og informasjon som viste at oljeleting i Barentshavet Sørøst med stor sannsynlighet vil medføre et samfunnsmessig økonomisk tap for Norge. Regningen vil rett og slett havne hos skattebetalerne.

Det betyr at Stortinget ble lurt og fattet vedtak om oljeboring på feilaktig grunnlag.  Politikerne ble informert om at en åpning for oljevirksomhet ville være svært lønnsom, med inntekter på opptil 280 milliarder kroner.  Men disse tallene stemte ikke, og det visste regjeringen. I notatet av 8. mars 2013, som var utarbeidet av Oljedirektoratet (OD) på bestilling fra Olje- og energidepartementet(OED), hadde statens økonomer foretatt en verdivurdering av uoppdagede petroleumsressurser i Barentshavet – som grunnlag for om dette området skulle åpnes. De konkluderte med at den såkalte nåverdien var veldig usikker, og lett kunne bli et tapsprosjekt for staten.

Interne e-poster og dokumenter fra oljedirektoratet viser at de korrekte tallene ble holdt tilbake fordi olje- og energidepartementet ikke ønsket usikkerhet om åpningen.   På denne måten sørget departementet for at Stortinget – og også det norske folk – ikke fikk tilgang til ny informasjon og ble rett og slett ført bak lyset.

Det er staten som tar den største risikoen ved å bygge ut nye oljefelt. Det innebærer at dersom det ikke lønner seg, er det vi som felleskap som må ta regningen. Ny oljeboring i Barentshavet kan bli en vanvittig utgiftspost for Norge, i tillegg til at det forverrer natur og klimakrisa og undergraver vår forpliktelse i den globale klimadugnaden.

Det blir interessant å se hvilken betydning de nye opplysningene om departementets hemmeligholdte dokumenter får i Høyesterett. Det er all grunn til å tro at miljøorganisasjonenes sak er styrket.

At et departement bevisst prøver å unndra seg ansvar og lure Stortinget med sin fortielse av særdeles viktig informasjon er skremmende. Når vi opplever at styresmaktene ikke følger de demokratiske spillereglene er det stor fare på ferde.

Vi lever i natur og klimakrisens tidsalder – og det er viktigere enn noen gang at vi har et lovverk som er i takt med samtiden. Jeg håper derfor at dommerne i Høyesterett utviser mot og klokskap slik at Grunnlovens § 112 virkelig kan gi livgivende rettigheter til kommende generasjoner.

 

Tone Toft

Leder Naturvernforbundet Ytre-Helgeland

Helgelandskontakt Besteforeldrenes klimaaksjon