23 år gamle Eskil Roll-Hansen bruker sivil ulydighet i klimasakens navn. – Demokratiet svikter i møte med klimakrisen, sier aktivisten.
– Sivil ulydighet er et effektivt virkemiddel som har blitt brukt mye opp gjennom historien, sier Eskil Roll-Hansen (23).
Han er en av klimaaktivistene i Extinction Rebellion (XR), som lenge har skapt debatt gjennom bruk av sivil ulydighet når de aksjonerer. Mandag 21. september lot Roll-Hansen og rundt 50 andre aksjonister seg arrestere etter demonstrasjoner i Oslo sentrum.
– Jeg har troa på at vi kan få til en forandring, og det er det verdt å sitte noen timer på glattcelle for, sier han.
I tillegg til arrestasjonen ble flere av demonstrantene bøtelagt med opptil 20.000 kroner per person. Ikke alle klarer å betale bøtene selv, men Roll-Hansen forteller de som trenger det, får bøtene dekket gjennom kronerulling.
– Jeg kan ikke nødvendigvis betale store bøter rett fra lomma, men har «råd» til å sitte 10 timer på glattcelle. Samtidig er det mange som kunne betalt boten, men som er avhengige av et plettfritt rulleblad. Man kan kalle dette en arbeidsfordeling, som gjør at mange flere kan delta og legge energi i det.
«Bortskjemte pøbler»
Reaksjonene lot ikke vente på seg etter de noe ukonvensjonelle demonstrasjonene 21. september. Mens noen av aktivistene hadde sperret inngangen til Olje- og energidepartementet, lenket andre seg fast i hverandre midt i en trafikkert gate i Oslo sentrum. Demonstranter i laksekostyme limte også seg selv fast i selve Nærings- og fiskeridepartementet.
Stortingspolitiker Stefan Heggelund (H) er en av dem som har gått hardt ut mot demonstrantene. I et intervju med NRK kalte han dem blant annet for «bortskjemte pøbler» og «yrkesdemonstranter som ødelegger for klimasaken». Heggelund reagerer spesielt på at demonstrasjonene skaper forstyrrelser for vanlige folk.
– Demonstrantene sto og diskuterte hvorvidt vanlige statsansatte byråkrater skulle få slippe ut av kontorbygget for å hente barna sine i barnehagen. Hvordan det skal tjene den viktige klimasaken, er for meg ubegripelig, skriver Heggelund i en melding til NTB.
– Vi har en stor og seriøs miljøbevegelse i Norge, som også har mye innflytelse. Norsk miljøbevegelse har også tidligere drevet sivil ulydighet i Norge, men målet i seg selv har aldri vært å bli arrestert eller å ødelegge for vanlige folk, fortsetter han.
– Jeg mener XR er med på å ødelegge for klimasaken når de velger denne aksjonsformen.
– En del av gamet
Eskil Roll-Hansen er ikke overrasket over at XR får kritikk for måten de demonstrerer på.
– Det er en del av gamet når man driver med sivil ulydighet, sier han.
– Vi som driver med dette er jo veldig klar over at det kan bidra til en polarisering. Poenget vårt er jo heller ikke å omvende folk som er helt uenige med oss, men å kommunisere hvor akutt vi trenger en kursendring og vekke de passive støttespillerne våre.
Heggelunds innvending om at XRs demonstrasjoner går utover vanlige folk på vei til jobben, har Roll-Hansen forståelse for.
– Det er jo en legitim kritikk at vi skaper ulemper for «vanlige folk» når vi aksjonerer, og det beklager vi. Å skape forstyrrelser er et viktig ledd i vår sivile ulydighet. Heggelund sier at det er «et hav av forskjell» mellom oss og ungdom som streiker for klima. Mange av oss i XR har streiket fra skole og studier, og når vi benytter oss av sivil ulydighet, utfordrer vi systemet og påvirker debatten. Sånn sett er Heggelunds utspill med på å understreke effekten av det vi driver med.
Et varsel
Andreas Føllesdal er professor i politisk filosofi ved Universitetet i Oslo, og har magistergrad i filosofi om sivil ulydighet. I visse tilfeller mener han bruk av sivil ulydighet er forenlig med et ellers velfungerende demokrati.
– En vennlig tolkning av sivil ulydighet er at det er et forsøk på å gi et varsel til resten av oss. Demonstrantene vil fortelle oss at det er fare på ferde, og at grenser som burde vært respektert, blir brutt, forklarer Føllesdal.
– Vi har mange kjente historiske eksempler på sivil ulydighet, hvor vi i ettertid vil si at det var nødvendig. Vi kan blant annet nevne Mahatma Gandhi og den indiske frigjøringskampen, og Rosa Parks og protestene mot raseskillet i USA.
Føllesdal understreker at sivil ulydighet kun kan forsvares i spesielle tilfeller, der aksjonistene først har forsøkt å fremme saken sin gjennom alle lovlige kanaler.
– Hadde folk drevet med sivil ulydighet hele tiden, ville jo samfunnet ha raknet. Men dersom institusjonen og lovene vi ellers følger ikke ivaretar alle berørte parter, må man av og til kunne forsvare ekstreme forsøk på å korrigere disse.
– Større enn partipolitikk
På spørsmålet om det er nødvendig å ty til sivil ulydighet i dette tilfellet, er Roll-Hansen ikke i tvil.
– Ja. Vi står overfor en klimakrise og en samfunnskollaps, og dette er demokratiet rett og slett ikke godt nok til å håndtere, mener han.
Det at klimaendringene kan føles abstrakte og langt unna, tror aktivisten kan bidra til at de blir nedprioritert i partipolitikken.
– Klimakrisen er hevet over partipolitikken, og den passer ikke inn i nasjonal politikk for en fireårsperiode. Det skjer positive ting i klimapolitikken, men tiltakene er på ingen måte proporsjonale med utfordringene, mener Roll-Hansen.
– Det er en kjempekrise på gang, men det finnes også forskning som viser mulige løsninger. Problemet er jo rett og slett at det ikke er politisk vilje for å gjennomføre disse tiltakene.
En etisk vurdering
Professor Andreas Føllesdal mener det er selvsagt at selv et velfungerende demokrati ikke vil kunne fange opp alles interesser, og da spesielt interessene til permanente minoriteter.
– Visse befolkningsgrupper vil alltid befinne seg i et mindretall. Man trenger mekanismer som kan fange opp deres behov, mener han.
– Problemet i miljøsaker er at mange berørte parter ikke har stemmerett. Andre dyr, fremtidige generasjoner, og selv dagens ungdom er ikke med på å bestemme. Det er egentlig ikke så rart at et flertallsdemokrati med voksne ikke alltid ivaretar disse behovene.
Han mener derfor det er viktig å ta de som bedriver sivil ulydighet på alvor, samtidig som man må vurdere hvorvidt det er berettiget.
– Vi kan nok forstå budskapet til Extinction Rebellion som et varsel. Demonstrasjonene er også ikkevoldelige og utsetter ingen for fysisk fare, sier Føllesdal.
– En folkebevegelse
Professoren mener at å få fram et tydelig budskap er helt grunnleggende dersom man skal kunne forsvare bruken av sivil ulydighet. Eskil Roll-Hansen forteller at XR er opptatt av å unngå unødvendig harme når de demonstrerer.
– Vi er veldig opptatt av deeskalering, det er jo viktig i ikkevoldelige protestaksjoner. Da vi sperret for trafikken, hadde vi for eksempel folk stående i hver sin ende av gata for å beklage til bilene som måtte kjøre rundt. I tillegg er spraymalingen vi bruker enkel å skylle bort, forteller han.
Andreas Føllesdal mener dette er et tegn på at demonstrantene vil redusere kritikken av det de gjør, og at det bidrar til å holde fokuset på saken.
– Det de gjør er allikevel ulovlig, men det må det kanskje være for å bli interessant nok og vekke den oppmerksomheten som trengs, mener professoren.
– Det er ikke sånn at alt som er lovbestemt, er riktig, det ser man mange eksempler på i historien, sier Eskil Roll-Hansen bestemt.
– Jeg er med på dette fordi jeg genuint tror på at vi kan få til noe. Det er en folkebevegelse som vokser fort, og veldig mange legger mange timer i det. Og det er jo når man er mange at det går, avslutter han.
