Mens Jens Petter Hauge vinner Eliteserien og scorer mål for AC Milan, sitter besteforeldrene Johan Jørgen Iversen og Karla Johanne Iversen og følger med fra Korgen.
På Aspmoen i Korgen tar bestefar og bestemor imot besøk av datteren Gunn Heidi og barnebarnet Thale. Thale (13), har sammen med brødrene Jens Petter(21) og Runar(19) spilt mang en fotballkamp i kjelleren til besteforeldrene, med en fotball strikket av bestemor Karla Johanne Iversen.
Bestefar Johan Jørgen Iversen viser stolt frem alle avisutklipp han har spart på i en perm. For i høst har nyhetsbildet vært preget av Bodø/Glimt, og kanskje spesielt Jens Petter Hauge. Jens Petter rakk å spille 18 kamper i Eliteserien for Bodø/Glimt, før han ble oppdaget og signert av AC Milan. Da åpnet det seg en plass for lillebror Runar i Bodø/Glimt, som på søndag vant Eliteserien. Samme dag scoret Jens Petter sitt første mål i Serie A for Milan.
Heia Korgen
Når Johan Jørgen får spørsmål om hvilket lag han heier på, kommer et noe uventet svar.
– Når folk spør meg bruker jeg å si at jeg holder med dommeren. Nei, altså det har jo alltid vært Korgen. Spesielt før da de var virkelig gode. Da var jeg på hver eneste kamp uansett hvor de var, helt oppe i Sørfold på det lengste.
– Ja, du har alltid vært korgenpatriot, sier datter Gunn Heidi.
Etter en liten kamkakbakeøkt tar de villig imot avisa for å snakke om den turbulente høsten de har hatt.
Gunn Heidi er født og oppvokst i Korgen og flyttet til Bodø i 1999, hvor hun fikk sine tre barn, Jens Petter, Runar og Thale. Også Thale er meget fotballinteressert, og besteforeldrene følger ivrig med på fotballkarrierene til alle tre.
– Du verden det har vært mange Bodøturer da guttene var små. «Bestefar, nå har vi turnering, dere må komme og se», så måtte vi reise oppover, smiler Johan Jørgen.
– Thale er også skikkelig fotballjente. Hun bruker å ringe til bestefar når hun har hatt kamper. Og en gang spurte jeg hvordan det gikk, så sa hun at de vant 5-1, men hun var så heldig å ha en målgivende pasning til en venninne som scoret. Det syntes hun var det store med kampen, selv om hun selv scoret tre mål. Hun gleder seg over andre, det er en egenskap som er veldig bra å ha.
– Drømmen er å spille for Chelsea Ladies eller en annen storklubb. Men man må begynne i det små, forteller Thale.
– Og siden hun ble født har hun tenkt hun var bedre enn storebrødrene, smiler bestefaren.
– Det er ikke bare en tanke, det er fakta, legger Thale til.
En vanlig familie
Mamma Gunn Heidi skryter veldig av datteren sin, som kanskje har havnet litt i skyggen etter at Jens Petter har fått så mye oppmerksomhet i høst.
– Hun har vært veldig flink, både hun og Runar. Det har vært en surrealistisk høst, ganske ubeskrivelig. Helt fra Jens Petter kom og sa han skulle flytte til Belgia, for det var jo bestemt, og vi var forberedte på at han skulle dra. Vi er jo veldig nære og synes det var veldig rart. Vi måtte holde det hemmelig først, og så ble det et medietrykk som vi ikke var forberedt på. Det å se han bli så mye omtalt i media, at alle hadde en mening om oss plutselig. Vi er jo bare en vanlig familie.
Det har vært mye å ta innover seg, men vi har stort sett bare opplevd støtte og glede.
Belgia ble det derimot ikke, i høst signerte han for AC Milan. Gunn Heidi poengterer at hun aldri kunne visst at barna hennes skulle gjøre det så bra i fotball.
– Vi er en vanlig, aktiv familie. Vi har aldri tvunget og pushet de, men heller oppfordret. Kosthold og struktur har de nok fra meg, for ernæring og søvn har alltid jeg vært opptatt av. Fotballinteressen kommer nok fra faren, som har vært trener i mange år.
Jens Petter hadde visstnok en ekstra stor fotballinteresse fra femårsalderen.
– Han har prøvd seg på både håndball og ski, men det var liksom alltid fotball. Faren var en god fotballtrener, men da Jens Petter var 11 år så han at han måtte slippe han videre. Han gikk da fra Junkeren til Glimt da han var 12.
– Ellers har han, jeg vil ikke si ofret, men tatt noen tydelige valg på veien. Han har for eksempel valgt bort alkohol, fordi det ikke er bra for kroppen.
Bestemor Karla synes det er så fint at barnebarna kan være forbilder for unge fotballinteresserte.
– Det er jo så fint at de får se at det går an. At de kommer fra alminnelige familier, hvor verken foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre har vært forbilder i fotball. Ofte kan det nok ligge litt i genene, men her er det snakk om helt vanlige folk.
Skummelt
Johan Jørgen er veldig imponert over Runar, som både går på universitetet og spiller fotball.
– Tenk på det, som 19-åring, å gå på universitetet samtidig som han spiller for Norges beste fotballag. Jeg synes det er fantastisk.
– Ja det er ikke så lett, så tiden vil vise hva han gjør. Det er jo fotball han også satser fullt og helt på.
For et år siden satt Jens Petter på benken, i oktober debuterte han for Milan. Mye har skjedd på kort tid, og mamma Gunn Heidi synes ikke det bare er enkelt å skal sende sin førstefødte ut i verden.
– Det er kjempeskummelt, og vi fikk jo se han på direkte TV, og det er ganske sterkt. For eksempel da han kom av flyplassen i Milano og det er tjukt av presse rundt han. Ikke minst dette med smitten. Det er en uvant og skremmende situasjon. Ikke bare at han skal ut i verden, men slik det er med smitten nå så er man jo selvfølgelig kjemperedd for han. Det har vært mye å ta innover seg, men vi har stort sett bare opplevd støtte og glede.
– Mange kommer og sier at de egentlig ikke følger med på fotball, men de må jo det nå, legger Thale til.
At Jens Petter nå er kollega med Zlatan Ibrahimović gjør visstnok inntrykk på mange, ifølge Thale.
– Det var jo snakk om at vi skulle til Milano i jula, og da fikk jeg spørsmål fra vennene mine om ikke jeg kunne spørre Zlatan om å få autografer til dem.
Slik som koronasituasjonen har utviklet seg blir det derimot ikke noe julefeiring i Milano. Samtidig kan ikke Jens Petter komme hjem.
– Det blir den første julen uten han. Det blir rart, sier Gunn Heidi.
Ofte i Korgen
– Hvordan er du når du ser barna dine spille en kamp?
– Ikke spør hvordan hun er hvis noen av dem skal ta straffe, skyter Johan Jørgen inn.
– Jeg er nok skikkelig spent. Det går ei kule varmt innimellom, innrømmer hun.
Familien i Bodø er visstnok i Korgen ofte, og Thale trives så godt at hun søkte om å hospitere på skolen her.
– Jeg har fått gode venner her, spesielt Lisbeth Buskli. Vi er omtrent som søstre, smiler hun.
Johan Jørgen er opprinnelig fra Lurøy, hvor barnebarna har vært med mange somre.
– Der likte de seg godt. Det var fritt rundt huset og fiske i både Silavatnet og sjøen. Det var storinteresse om somrene.
I Korgen var ballspill i kjellerstua en populær sport. Egentlig fikk de ikke spille fotball inne, men bestemoren syntes visstnok så synd i dem at hun strikket en ball til dem.
– Jeg syntes det var kjempelurt, de greide ikke å skade hverandre med den, smiler Karla.
Det er alltid kjekt å ha en strikkende bestemor.
– I 4-5 års alderen begynte guttene å synes Bodø/Glimt var svært, da fikk de hjemmestrikka strømper, gule og svarte, sier Johan Jørgen.
– Ja når ikke foreldrene kjøpte Bodø/Glimt-strømper er det klart bestemor måtte strikke, det var populært, avslutter Karla.
