Endelig er den nye ambulansestasjonen klar, hvor to stykk har hele 300 kvm å boltre seg på.
For én måned siden startet innflyttingen i den nye ambulansestasjonen på Aspmoen i Korgen. Det meste ser ut til å være på plass, men Espen Johansen, Kenneth Lifjell og Asbjørn Hansen forteller at det fortsatt gjenstår litt. De sitter i rommet som er stue og kjøkken, som allerede har begynt å få et hjemmekoselig preg med planter i vinduene.
Tidligere var ambulansen på Markusmoen, i et mye mindre bygg. Det er ingen tvil om at karene synes de får det bedre her.
– Forskjellen er at her har vi mer plass, det er mer tilrettelagt for en ambulansestasjon i 2020, med alle krav til renhold og smittevern, sier Espen.
– Det viktigste nå i koronatiden er at vi har forskjellige soner her, slik at vi kan gjøre oss rene før vi kommer inn hit, legger Asbjørn til.
Mange krav
Det er Erlend Amundsen som står for byggingen av ambulansestasjonen, og bygget var tidligere en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Hele 300 kvm gikk det med til stasjonen, og Espen forteller hvorfor den måtte være såpass stor.
– Det er egne krav fra arbeidstilsynet som gjelder ambulansestasjoner. Det handler blant annet om at det ikke skal gjøres forskjell på kjønn. Det skal være like tilbud for begge kvinner og menn med tanke på garderobeforhold. Og så skal bevegelseshemmede ha mulighet til å ferdes her, det er altså tilrettelagt for rullestolbrukere.
De har også krav når det gjelder det som kalles skitten og ren sone.
– Fra garasjen sin side er det skitten sone, garderobene er delt inn i ren og skitten sone. Man må dusje mellom skitten og ren sone, og ta på seg rene klær når man kommer inn i ren sone, sier Espen.
– I begynnelsen kjentes det nesten for stort ut, og man lurte på hva man skulle med alt dette. Nå når vi har vært her en stund og vi har alle disse sonene, inndelingene og gode romløsningene får man virkelig følelsen av at dette er en arbeidsplass, i motsetning til der vi var før, sier Kenneth.
– Det var som å gå fra hytte til enebolig, legger han til.
Den lange gangen
Ambulansen i Korgen har 8 ansatte og kjører rundt 700 turer i året.
– Vi er to dager på, har du helg blir det tre dager. Og så en uke fri, sier Espen.
Han gir en omvisning, og vi får en titt inn alle de 27 dørene som befinner seg i den lange gangen. Espen skritter den opp og finner ut at den er cirka 29 meter fra ende til annen.
– Garasjen er ikke bare en garasje, det er også en vaskehall. Den er godkjent for å vaske og avfette ambulansen, og tilrettelagt med oljeutskiller. Det er eget søppelrom, et bilteknisk rom som vi bruker som treningsrom, et medisinsk lager, toalett som er beregnet for hvis vi har pasienter som må på do mens vi driver overflytting, så kan vi stoppe her og hjelpe de på do.
Inne er det tre soverom med bad og lydsluse, vaskerom, møterom, dame- og herregarderobe i tillegg til stue/kjøkken.
Det blir fort tydelig at ingen rom er bortkastet.
– Hva gjør dere mellom oppdragene?
– Vi har en del daglige rutiner, sånn som å sjekke bilen, sier Asbjørn.
– Dette er jo en beredskapsjobb, vi prøver å lade batteriene for plutselig er man ute på et oppdrag som kan ta mange timer, legger Espen til.
– Jeg var nylig på et oppdrag fra halv 9 til halv 4 neste morgen, og så skal man jo fortsette neste dag. Da må man rett og slett sove. Vi kan jo faktisk melde oss ut hvis det blir for mye, sier Asbjørn.
Kenneth forteller om det biltekniske rommet som har blitt treningsrom.
– Vi tar jo vare på helsa vår og driver og bygger opp et treningsrom.
Bruker mer tid
Den siste tiden har mye tid gått med til flyttingen, og siden mars har flere rutiner i forbindelse med smittevern vært nødvendig.
– Det er mye spriting og vasking av berøringspunkt, skal vi ut til pasienter er det mange flere tiltak og ting tar mye lenger tid nå. Det som før tok en time tar kanskje 3-4 nå, sier Espen.
– En ting er at vi skal beskytte oss så ikke vi blir smittet, men vi skal jo også beskytte oss så ikke andre blir smittet. Vi kan jo dra med oss smitte fra tidligere oppdrag, sier Kenneth.
– Vi drar jo fra hus til hus, og er på en måte vandrende smittespredere. Vi prøver derfor å gjøre de tiltakene vi kan for å begrense smitte, sier Espen, og forteller at da sykehusene endret farenivå ble det fort mindre aktivitet.
– Antall turer var nok halvert de første par månedene. Fra 6-10 turer på en arbeidshelg var det plutselig nede i 1-3 turer i den verste koronatiden. Nå har det normalisert seg mer, sier Kenneth.
Asbjørn forteller at mer skjer over telefon nå.
– Vi prøver i større grad å unngå å ta pasienter med mulig smitte inn på legekontoret, da kommer heller legene ut.
Ved mistanke om koronasmitte forteller Espen om sikkerhetsutstyret de må ha på.
– Det er dresser, kirurgisk hette, briller, munnbind, hansker og stellefrakk. Så fraktes pasienten til Mo og går inn i et spesialmottak, og så er det rutiner for vask av bilen. Da er det fort gått en del timer.