To veier i Hemnes får nå en kraftig og etterlengtet opprusting. Både Baklandsveien og Leirskarveien får millioninnsprøyting før jul.
Nordland fylkeskommune har gjennom flere år kuttet i samferdselstilbudet, og med betydelige kilometer med vei i fylkeskommunal eie, er det mange som slåss om midlene.
Fylkesråd for økonomi og nestleder i fylkesrådet, Svein Eggesvik (Sp) stoppet en snartur i Hemnes denne uka for å komme med gode nyheter. Med seg hadde han representanter for posisjonen i fylkeskommunen, Odd Arnold Skogsholm (Ap), Christian Torset (SV) og Hilde Holand (KrF).
I bagasjen hadde de 19 millioner, penger som skal ruste opp fire veier på Helgeland, og to av dem ligger altså i Hemnes.
Raserstatning
– Dette er penger som kommer som en følge av raset som gikk i Tosbotn i 2016. Helgeland Kraft betaler 19 millioner til fylket i erstatning, og vi har bestemt at disse pengene skal gå tilbake til veier på Helgeland, forteller Eggesvik.
I tillegg til de to veiene i Hemnes er det Dalbotnan i Sømna og Bindalseidet-Røytvoll som nå får ekstra forpleining.
Christian Torset forteller at pengene ikke skal brukes på veisminking: – Det skal være kvalitet på det som utføres, humper og stikkrenner skal ordnes, og ny asfalt og rekkverk.
Delegasjonen fra fylkeskommunen trakk fra hvor viktig disse to veiene i Hemnes er: – De er viktige for næringslivet, og spesielt Leirskarveien er viktig for turismen der Rabothytta trekker til seg mange, sa Eggesvik, og fortalte at han i sommer selv hadde tatt turen opp til den etter hvert landskjente hytta.
– Sikkerheten er svært viktig her, og det går skolebusser på veiene, det veier tungt.
På befaring
I fjor var Eggesvik også på befaring i Hemnes, da som fylkesråd for samferdsel. Han uttalte da til Avisa Hemnes at han så at veiene trengte innsats fra veieieren: – Det er samme problemet med begge veiene, de er veldig humpete, her må det tas opp og foretas masseutskifting.
Selv om fylkesråden så behovet for en opprustning, kunne han ikke love når det blir penger til prosjektene, men nå når det dukket opp ekstra midler ble det klart at nettopp disse veiene lå høyt oppe på listen.
Veien står ikke på noen prioritetsliste, og en eventuell endring på dette ville tidligst ha skjedd i 2021 når regional transportplan skal rulleres. Der er det mange som kjemper om begrensede midler.
– Fylkeskommunen eier 4.100 kilometer med vei, og vi har et vedlikeholdsetterslep på 9 milliarder, da blir det vanskelig å prioritere, fortalte de.
Allikevel hevdet Eggesvik at de har en plan på hvordan det enorme vedlikeholdsetterslepet skal tas inn, og lovte at de ville komme tilbake til dette når budsjettet legges fram i november.
– Vi må se på hva som er godt nok. Et eksempel fra min hjemkommune der et veiprosjekt var kostnadsberegnet til 80 millioner. Etter en gjennomgang ble det redusert til 25 millioner, og det var godt nok. Det ble en varig forbedring med hevet standard. Om vi ikke tar vedlikeholdet må vi bruke enda mer penger i framtiden, sa nestlederen i fylkesrådet.
Lokal erstatning
Det var altså den lokale nærheten fra «giveren» som avgjorde hvor pengene skulle benyttes.
– Helgeland Kraft er eid av kommunene på Helgeland, da synes vi det er greit at pengene de har betalt i erstatning også brukes på veiene i regionen.
Kostnadene med å bygge opp igjen veien, og sørge for samferdselstilbud i anleggstiden der det blant annet ble satt inn ferge, kostet totalt drøyt 60 millioner. Partene skyldte på hverandre, og da NRK Nordland skrev om saken i sommer fortalte daglig leder i Helgeland Kraft Vannkraft, Torkil Nersund, at det hadde vært lange forhandlinger og uenighet mellom partene.
– Fylket hevdet vi var årsak til skredene i forbindelse med fylling av en vanntunnel i området. Mens vi har ment at veien var i så dårlig forfatning, at det var den som var hovedårsak til at den raste ut, sa han til NRK.
Når de allikevel valgte å betale ut penger istedenfor å kreve erstatning for sine egne tap skyldes dette ifølge Nersund vannressursloven som gir dem ansvar gjennom utøvelsen av sin virksomhet for skader på tredjeperson.
Det ble til slutt Helgeland Krafts forsikringsselskap, KLP, som finansierte den lokale veipakken, og som gjorde det mulig å få ordnet de lokale veiene, trolig mange år tidligere enn gjennom ordinære budsjetter.
