I kampen mot Covid-19 har dessverre klimasaken havnet noe i skyggen i dagens mediebilde. Det er på et vis forståelig, men veldig synd. Heldigvis skjer det fortsatt en del viktig arbeid på feltet, og om ikke annet så har Coronakrisa bidratt til å redusere utslipp. Nylig vedtok EU-parlamentet å sette et ambisiøst klimamål på hele 60% reduksjon i klimagassutslippene innen 2030, og karbonnøytralitet innen 2050. Det er svært ambisiøst. Planen for en europeisk «Green Deal» bekrefter at EU i dag er den eneste store overnasjonale aktøren som har evnen til å løse klimautfordringene.
Dessverre har vi sett liten vilje til å gjøre noe fra myndighetene i to av de viktigste stormaktene i verden; USA og Kina. I Brussel, derimot, skjer det i det stille svært viktige ting. Bare to måneder etter at hun tok over som president i EU-kommisjonen har Ursula von der Leyen lagt fram en helt ny vekststrategi for Europa: «European Green Deal». EU setter seg et mål som for bare få år siden framsto utopisk: netto null karbonutslipp innen 2050. Massiv satsing på fornybar energi, nullutslippsløsninger i transport- og byggsektorene, bærekraftig landbruk og beskyttelse av biologisk mangfold er bare noe av det planen inneholder. For å få til dette skal EU mobilisere en vanvittig sum på ti tusen milliarder kroner, like mye som verdien av det norske Oljefondet.
God klimapolitikk er god sosialpolitikk. Det skal opprettes et eget fond for rettferdig omstilling, som skal dele ut midler til de mest sårbare regionene og industriene i Europa. For å unngå at for eksempel polske og tyske kullarbeidere kastes ut i arbeidsledighet når kraftverkene legges ned, skal man skape hundretusenvis av nye jobber innenfor blant annet fornybar energi og energieffektivisering. Denne tankegangen er i ferd med å vinne terreng flere steder i verden, også her i Norge. Men det er EU som er først ute med konkret vedtatt politikk.
Alt dette får konsekvenser for Norge, som er heldigvis er tett knyttet til EUs klima- og energipolitikk. Det er bare å gjøre seg klar til en rekke nye krav til næringsliv og industri som opererer i Europa. Samtidig fører EUs klimasatsing med seg spennende muligheter for norske bedrifter, for eksempel innenfor havvind og karbonfangst og -lagring. Norge kan tjene gode penger på å selge fornybar vannkraft til kontinentet når vinden stilner og sola ikke skinner. Ved å koble oss på det europeiske kraftsystemet kan vi bidra til store utslippskutt. Det er begrenset hva Norge kan få til på egen hånd, men sammen med EU kan vi virkelig gjøre en forskjell.
Verden trenger en stor aktør som kan gå i front og vise at det er mulig å nå målene i Parisavtalen. Det er EU som er best rustet til denne rollen. De europeiske landene har allerede redusert utslippene betydelig til nå, og med European Green Deal øker politikerne ambisjonene enda mer. Ved inngangen til 2020-tallet har EU det mest ambisiøse klimamålet av alle store makter i verden, og en plan for hvordan de skal nå det.
Klimaløsningene ligger derfor i Europa.
Jørgen T. Fjørtoft,
Leder Europabevegelsen i Nordland
