Publikum fikk oppleve en av HemnesJazz’ vakreste og nære konserter med to av landets mest kreative og samspilte musikere.
Går det an? Er det nok? Javisst. Kontrabassisten, låtskriver og tekstforfatteren Steinar Raknes og vokalisten, gitaristen, låtskriver og Spellemannspris-vinner Unni Wilhelmsen vant publikum til de grader på Jernvaren onsdag i forrige uke. En nesten to timers konsert som inneholdt alt.
Vanskelig å tro for dem som ikke har opplevd dem live når det kun er ett instrument og vokal.
Looping…
Steinar Raknes sin suverene håndtering av kontrabassen har vi opplevd før i mange jazzsammenhenger, også på Hemnesberget. Steinar kommer fra Jazzlinja ved NTNU i Trondheim og har gitt ut flere album i americana- tradisjonen.
I dette prosjektet har han et lite hav av bokser foran seg som gjør at han kan forandre basslyden, loope både bass og stemmer (tar dem opp på stedet live og sender dem direkte ut som et slags komp).
Veldig imponerende og ikke minst, det låter som et helt band.
Unni Wilhelmsen er en kjent artist med debutplate og en profesjonell karriere allerede fra 1996, med visepreget popmusikk i singer/songwriter tradisjonen. Hun er også gitarist i popbandet Di Derre.
Unni og Steinar utgjør en kraft, varme og lekenhet koblet på humor og kjærlighet til musikerlivet som frydet oss i salen. Ikke minst på grunn av av glimrende låtmateriale av Steinar Raknes.
Plystring og Bruce Springsteen
I tillegg til Unni sin fine vokal imponert begge to med plystring over en lav sko, også tostemt. Her ble alle talenter utnyttet til fulle.
Steinar og Unni, som er Oslojente, fant hverandre musikalsk gjennom låta “I’m On Fire” av Bruce Springsteen og har siden utviklet et fantastisk duoprosjekt som kalles “Steinar Raknes STILLHOUSE m/Unni Wilhelmsen”.
Spennende
Konserten bydde stadig på musikalske arrangementer som stadig overrasket oss i salen. Ikke minst basspillet: Fingerspill-teknikker som gjør at instrumentet fungerer både som en gitar og bass, også med bruk elektriske effekter, stomp box, og før nevnte looping av både bass og stemmer. Det varieres med nære, intime og akustiske partier, til store lydbilder med fullt rocke-trøkk. Helt unikt.
At disse to hyggelige menneskene også byr på seg selv i form av historier og humor gjør at vi i salen også blir “hyggelige mennesker”.
Undertegnede glemmer aldri sitt første møte med Unni Wilhelmsen i låta “Won’t Go Near You Again” fra hennes første CD, der tårene tok meg når refrenget kom. Vi fikk også en av hennes kjente fine låter på konserten “Anything ‘bout June”.
Alle tekstene på konserten var på engelsk som sikkert også er myntet på det internasjonale marked.
Norsk tekst på dialekt
Steinar sang imidlertid en låt på sin egen dialekt som gjorde sterkt inntrykk på meg: Han skrev musikk til en plate med tekster av Kjartan Fløgstad sin roman Due og Drone. En av sangene gjorde Steinar om til sin egen dialekt, otrøying. Låta het “Heiaslått” om hans egne gode minner fra høytørking på småbruket der han selv vokste opp. Helt makalaust og nært!
Unni Wilhelmsen slo en artig spøk om hvorfor hun aldri blitt invitert til festivalen på Berget og denne konserten var vel den aller beste søknad, så vi storgleder oss til å høre henne på Hemnesjazz, vil jeg tro.
For en konsert det var – den glemmer vi ikke.
Arvid Martinsen
