Årets TV-aksjon nærmer seg, men i år blir også den svært preget av koronapandemien.
Det er sosial distansering og smittevern som er årsaken, det kommer rett og slett ingen bøssebærere og banker på hos deg i år. Allikevel blir det aksjon, og i år skal pengene gå til å bekjempe plast i havet.
Bakgrunnen for aksjonen er at åtte millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år. En fjerdedel av dette skjer i Sørøst-Asia, og derfor er pengene fra aksjonen øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filipinene og Thailand.
Som tidligere år er det Hemnes Frivilligsentral som skal stå som teknisk arrangør av aksjonen i Hemnes.
– Vi har blitt forespurt av Hemnes kommune om å gjennomføre årets aksjon, og det har vi takket ja til, forteller daglig leder ved Hemnes Frivilligsentral, Nadia Bjørkheim.
Boikott
Det er Verdens naturfond, WWF, som står som mottaker for årets aksjon. Selv om pengene er låst til et spesielt formål har det allikevel skapt debatt og boikott fra en rekke kommuner. Årsaken er at WWF er en organisasjon som har flere kampsaker enn plast i havet på programmet, de er også kritisk til hvordan ulven blir forvaltet i Norge. Fiskeribladet publiserte nylig ei liste over 25 kommuner som har valgt å boikotte, deriblant finner vi både Hattfjelldal og Grane. Selv om rovdyr ved en rekke anledninger de siste årene har gjort stygge innhogg i dyrebesetninger i Hemnes har ikke politikerne valgt å følge etter med boikott. Det er typisk innlandskommuner med rovdyrproblematikk som har gått til dette skrittet, mens kystkommunene, som er rammet av at det er plast i havet, har holdt seg unna boikotten.
Saken har vært debattert ved flere anledninger i Hemnes, og da saken ble avgjort var det et enstemmig formannskap som var klar på at årets TV-aksjon skulle behandles slik som tidligere års aksjoner, med kommunal støtte. Flere politikere Avisa Hemnes har snakket med trekker fram formålet, og ikke organisasjonen som viktigst, og at de fleste parti eller organisasjoner har ting man ikke er helt enig i.
– Vi står som arrangør, og forholder oss ikke til politikken, forklarer Bjørkheim, som nå er på utkikk etter bøssebærere, men ikke slike som går rundt.
Digitale bøssebærere
– I år blir det digitale bøssebærere. Alle kan registrere seg på blimed.no som bøssebærer. Da får man sin egen nettsiden på innsamlingssiden spleis. Denne siden kan de dele på sosiale medier, via epost eller på andre måter. Pengene går rett til TV-aksjonen, og bidragene blir registrert hos den kommunen bøssebæreren er bosatt i.
Om interesserte finner det vanskelig å registrere seg står frivilligsentralen klar til å hjelpe.
– Vi kan hjelpe, enten ved at man stikker innom mellom 10 og 14 mandag til torsdag, eller at de ringer i samme tidsrom. Vi skal hjelpe så godt vi kan, forteller hun.
Aksjonen er åpnet
Etter registrereringen er den digitale innsamlingsbøssen klar til bruk, man behøver altså ikke å konsentrere all innsats rundt selve innsamlingsdagen, som er 18. oktober.
– Innsamlingen ble åpnet 5. oktober, så dermed kan man starte innsamlingsjobben omgående. Og hver får altså sin egen nettadresse de kan dele videre. De som ønsker å gi penger til formålet kan betale med bankkort eller Vipps.
Det knytter seg naturlig nok stor spenning til hvordan innsamlingsresultatet blir i år når det ikke blir bøssebærere. I tillegg er det usikkert hvordan uroen rundt WWF vil slå ut.
Manglende søppelhåndtering er årsaken til mye av plastavfallet fra Sørøst-Asia. Pengene skal gå til å lage bedre løsning for søppelhåndtering, eller lage løsninger der det ikke finnes i dag. Det skal bygges lokale gjenvinningsanlegg, og ikke minst, lære opp elever om hvordan de kan bidra i innsatsen mot plastforurensningen.