Det er kjent fra pressen at to leger i Hemnes kommune har sagt opp sine fastlegestillinger. I de siste dager har jeg blitt fortalt at ytterligere en fastlege har gjort det samme. Dette er ytterst beklagelig.
Fra administrativt hold er det blitt sagt at legene har blitt tilbudt bedre økonomiske betingelser annet sted, og dermed vil slutte.
Jeg har hatt samtaler med de to legene på Hemnesberget som vil avslutte sine fastlegestillinger. De bedyrer at de ikke slutter av økonomiske grunner, snarere tvert imot.
Jeg har vært lege i Hemnes kommune fra 1981 inntil jeg gikk av med pensjon i 2017. Jeg har vært distriktslege, kommunelege 1 og fastlege, og har i lang tid hatt administrativt helsearbeid i kombinasjon med tradisjonelt legearbeid. I 1994 ble kommunehelse loven vedtatt. Legene fikk da et driftstilskudd for å drive sine private legepraksiser. I Hemnes kommune kom vi til en ordning hvor kommunen ikke utbetalte driftstilskuddene, men til gjengjeld utstyrte og drev Hemnes kommune legekontorene og hadde arbeidsgiveransvar for alt hjelpepersonell.
Da fastlegeordningen ble etablert i 2003, ble denne ordningen videreført ved det at det statlige fastlegetilskuddet som legene ble tilbudt, tilfalt kommunen, på de samme betingelser som den tidligere driftstilskudd-ordningen hadde hatt.
Gevinsten av denne avtalen var at leger kunne prioritere legeoppgaver i så stor grad som mulig. Ordningen har vært en suksess. Mange kommuner har etter hvert gjennomført lignende avtaler, og i Hemnes kommune har vi erfart av «Hemnesmodellen» har gitt stabil legedekning til nytte for pasienter og hjelpepersonell, og har samtidig gitt legene forutsigbare økonomiske betingelser.
Når jeg velger å skrive disse betraktninger, så er det for å tilbakevise påstanden om at legene slutter i sine stillinger av økonomiske grunner. Hva den virkelige årsaken er, må andre komme til bunns i, slik at legeflukten fra kommunen opphører.
Trond Rydsaa, pensjonert lege
