Det er ikke for alle å klatre 20 meter opp i et tre. Heldigvis finnes det folk som Vegard Vang, som tilbyr trefelling på fritiden.
Vegard Vang har ikke høydeskrekk. Når han ikke er brannkonstabel finner man han gjerne mange meter over bakken, høyt oppe i et tre som han skal felle. Ofte har han med seg broren Sindre, men det er i all hovedsak Vegard som står bak «Vang’s trefelling».
– Man kjenner at man lever når man er høyt oppe. Det høyeste jeg har vært er vel på 22-23 meter. Mest spennende er det når toppen skal ned, da rister stammen ganske bra, begynner Vegard.
Selv om arbeidet er risikofylt, legger han stor vekt på sikkerhet.
– Det er jo bare en tilleggsjobb, så det ville vært synd å skade seg når man holdt på. Det handler om å stole på utstyret og være forsiktig. Vi tar sikkerhet på alvor, vi vil jo hjem igjen vi og, fortsetter han.
Fra bilpleie til trefelling
Vegard og samboeren har flyttet tilbake til hjemkommunen etter å ha bodd i Bodø i flere år, da huset deres i Svartmarka i Korgen måtte rives grunnet ras. Nå venter de bare på å få overta gården til Vegards foreldre på Møllehusmoen.
Han forteller hvordan han gikk fra Vang’s bilpleie til Vang’s trefelling.
– Bilpleien hadde jeg da jeg bodde i Korgen sist, men det ble jo ikke så lett da man mistet hus og garasje. Firmaet gjorde jeg da om fra bilpleie til trefelling, slik at alt skulle være lovlig og greit. Det var egentlig litt tilfeldig at noen ringte og spurte om jeg kunne felle noen tre. Jeg har jo gått landbruksskole og er interessert i trefelling. Det er ikke så mange som driver med det her, så jeg begynte å se på mulighetene. Det er veldig artig å få holde på med, og det å få kombinere både klatring og trefelling.
De siste årene har visstnok bydd på et økende antall oppdrag.
– Jeg hadde utstyr for trefelling fra før, og så kjøpte jeg utstyr for klatring. Jeg har brukt facebook til å legge ut hva jeg har gjort, og slik har jeg fått nye oppdrag. Jeg har hatt oppdrag i både Hemnes, Rana og i Bodø da jeg bodde der. Mest er det nok i Rana.
Seksjonsfelling
Til vanlig er han Vegard brannkonstabel og instruktør på Mo Industripark, noe som visstnok gir han en del fritid.
– Det er døgnskift syv dager i måneden, med tre-fire dager fri imellom. Jeg har dermed mye fritid, og da er det fint å kunne drive med noe ved siden av.
Han forteller at han har hatt mange oppdrag i sommer.
– Det er flest oppdrag i sommerhalvåret, det er i hvert fall ikke så lett å klatre på vinteren. I sommer har vi hatt mange oppdrag, men så skal det jo gjerne også klaffe med timeplanen til Sindre som jobber i ambulansen.
– Bør man være to stykker i denne type jobb?
– Det kommer an på hva oppdraget gjelder. Er det litt vanskelige tre som kanskje står nært hus, så blir det gjerne seksjonsfelling, hvor vi kvister treet og kutter det ned i seksjoner. Da må noen stå nede på bakken og dra unna delene som kommer ned, og dra i tauene.
Ifølge Vegard er det vanskelig å vite hvilke tre som burde ha vært tatt før de faller ned, slik som treet som havnet over veien i Korgen sist det var storm gjorde.
– Jeg tror det fikk folk til å tenke. Det var i grunnen flaks at det falt den veien, og selv det treet var vanskelig å se om det var råttent. Det ser vi ofte ikke før vi setter saga i.
Han tror det finnes mange tre rundt om i kommunen som nok burde bli tatt før en ulykke skjer.
– Jeg ser det ofte når jeg kjører forbi, en del tre som står helt i husveggen for eksempel. Det kan få store konsekvenser om det kommer feil vei.
Vegard sier at det ofte er kompetente folk som bestiller hans tjenester, og som gjerne tar ryddejobben selv.
– Ofte vil de ta rede på selv, ellers har jeg fliskutter hvis det skulle være behov for det. Jeg er også forsikret i fall det skulle skje noe.
