Gammelt kjøkkenutstyr selges for skyhøye priser

Ørnes er antikvitetsekspert og kjent fra blant annet NRK-programmet «Antikviteter og snurrepiperier». Nå er hun aktuell med boka «Retro – norske designskatter fra 1950-, 60- og 70-tallet».

Artikkelen fortsetter under bildet

– Da jeg startet antikvitetsbutikk i Bergen i 1986, var dette ting som folk kastet eller satte på loftet. Nå er de blitt veldig ettertraktede. Man kan fremdeles gjøre kupp på loppemarked, men da må du stå først i køen og løpe inn, smiler hun.

I hennes leilighet på Majorstua i Oslo er det særlig kjøkkenet som prydes av gullalderen i norsk design, med fargerike gryter i emalje, servise med 70-talls blomstermønster og gamle reklameskilt på veggene.

Vekker minner

At populariteten har økt, tror hun skyldes flere ting.

– Det er så mye nostalgi knyttet til disse tingene. Et gammelt servise kan åpne en hel verden av sanser. Plutselig husker du luktene og lydene hjemme hos bestemor, sier hun.

En annen årsak er at det rett og slett er god design.

– Dette er kvalitetsvarer laget av dyktige designere. Riktignok ligger vi litt etter Danmark og Sverige, men det ble laget mye god design i Norge også, sier hun.

Interessen fra utlandet er også med på å drive opp prisene.

– Skandinavisk design er særlig populært i Japan og USA. Noen ting selges faktisk for høyere priser i utlandet enn her hjemme, sier hun.

Et siste argument for å kjøpe slike retrogjenstander, er at det er miljøvennlig.

– Dette er kvalitetsting du kan ha lenge, påpeker hun.

Produseres på ny

Populariteten til norsk design fra 1950-, 60- og 70-tallet gjenspeiles også i at flere av designikonene settes i produksjon på nytt. «Lotus»- og «Stripes»-mønstrene, opprinnelig produsert ved jernverket Cathrineholm i Halden, er blant kjente design som er satt i nyproduksjon.

Artikkelen fortsetter under bildet

Prisene på de gamle tingene er imidlertid langt høyere enn på de nye.

– Særlig de som samler, vil ha de gamle tingene, påpeker Ørnes.

Hos folk flest er kanskje «Lotus»-mønsteret fra Cathrineholm mest kjent. Det ble designet av den norske kunstneren Arne Clausen. Cathrineholms mest kjente designer er imidlertid Grete Prytz Kittelsen. Hun designet både smykker og husholdningsutstyr i emaljert jern og stål. Disse er svært ettertraktet i bruktmarkedet.

Også serviser fra andre halvdel av 1900-tallet skal man se opp for.

– Mange samler på de ulike servisene fra Figgjo og Stavangerflint, forteller Ørnes.

«Bambus», «Tutti frutti», «Smørgås», «Solei», «Clupea», «Daisy» og «Folklore» er eksempler på servisemønstre som mange vil gjenkjenne når de ser dem.

Stål og glass

Brukskunst i edelstål er en del av retrobølgen. I boka skriver Ørnes om brukskunstserien «Steel Art», som ble lansert av Polaris i 1972.

Og eldre glass har forhåpentlig ikke blitt knust på ferden, for også her ser man en stor verdiøkning.

– Norske kunstglass er i vinden. På 1950-tallet begynte Hadeland Glassverk å produsere signerte kunstglass i begrensede opplag. Disse stiger stadig i pris, forteller Ørnes.

Bestikk er også aktuelt.

– Tias Eckhoffs bestikk er blitt populære. Noen av hans bestikk produseres i dag av danske Stelton, blant annet Maya, opplyser hun.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Arne Korsmos bestikk i sølvplett går også for høye priser. Selv om dette i utgangspunktet var et rimelig bestikk, koster det i dag mer enn brukt sølvbestikk, forteller hun.

Hellebestikk fra Helle Fabrikker er et annet eksempel på kjent design fra den skandinaviske gullalderen. Helle Fabrikker satte nylig bestikkserien «Sunfjord» fra 1960-tallet i nyproduksjon.

Fint med furu

Ørnes har også skrevet om norsk lampeproduksjon.

– Lampene fra Arnold Wiigs fabrikker er kjempepopulære. Det samme er lampene Birger Dahl designet for Sønnico. Hans klassiker «Birdy» produseres i dag av Northern Lightning. Det viser at designet holder seg, forteller hun.

Norske designmøbler er med på prisveksten. Det samme gjelder norskdesignede smykker i sølv og emalje fra 1950-80-tallet.

– Det finnes et stort samlermarked for norske smykker, påpeker Ørnes.

Det siste tilskuddet til den norske retrobølgen er det Ørnes kaller «furuhelvetet».

– De trehvite furumøblene kommer som en kule nå. Og ikke bare møbler, men også lamper og pyntegjenstander. Jeg har ikke sansen for disse tingene, men det viser bare at ting går i sykluser. De unge har andre preferanser enn oss som har gjennomlevd perioden med store lutede furumøbler, påpeker hun.

Etterspør norsk design

Butikken og nettbutikken Skogen Design har spesialisert seg på originale norske klassikere og ikoner. De opplever at folk er blitt mer opptatt av norsk design.

– Norge har vært litt i skyggen av både Danmark, Finland og Sverige, men det norske har nå blitt populært i Japan og Korea, blant annet. Vi får også stadig flere bestillinger fra New York, forteller daglig leder Brian Noguera-Gabrielli.

Prisene har økt i takt med etterspørselen.

– Prisene går opp, både fordi etterspørselen øker, og fordi folk har blitt mer bevisst på verdien. Ting blir ikke lenger bare kastet eller gitt bort, sier han.

En trend nå er emalje.

– Produktene fra Cathrineholm har vært populære lenge, og er det fremdeles. I det siste har også produktene som Bjørn Engø designet blitt mer populære, forteller han.

Møbler i teak er fremdeles etterspurt, og i det siste har også eik kommet til.

– Originale lamper er også ettertraktede, dem er det ikke så mange igjen av, påpeker Noguera-Gabrielli.