Stortinget har som mål å verne 10 prosent av skogen i Norge og det meldes nå om oppstart av verneprosesser i Nordland. I Hemnes kommune er det fire områder som omfattes av verneforslaget.
Denne saken har ifølge Christine Trones (H) vært behandlet i Vertshusparlamentet. Hun fortalte dette da saken ble referert i formannskapsmøtet i midten av september.
– Saken om vern av enda mer skog vekker stort engasjement, og det savnes informasjon. Det er allerede vernet store områder allerede, sa Trones.
Kjell-Idar Juvik (Ap) var også skeptisk til prosessen.
– Det settes i gang enda flere verneforslag, det er vern i statens eiendommer og frivillig vern på privat grunn. Intensjonen er bra, men resultatet er ikke bra. Dette er en distriktspolitisk sak som vekker tverrpolitisk interesse. Vi kan alltids jamre i Hemnes, men det er i Grane og Hattfjelldal de er rammet verst, de kan knapt bevege seg. Vi bør ha en tydelig stemme fra Hemnes om dette.
Ikke imponert
Heller ikke Per Øyvind Eriksen (SDH) var imponert over fredningsforslagene, og ikke minst at det er statens grunn som først og fremst blir foreslått vernet.
– Det er enkelt å bruke staten, da slipper man å betale erstatning. For to år siden tok Hattfjelldal opp vern og viste til at Arbor fikk store merkostnader med å hente virke langveisfra. Statens grunn er sterkt konsentrert enkelte steder i landet, dette får konsekvenser for de som har dette som tilleggsnæring.
Ordfører Paul Asphaug var ikke like imponert over kritikerne:
– Jeg skrev selv i ordførerbrevet i Avisa Hemnes der jeg oppfordret folk til å møte opp og bli med på befaring når fylkesmannens folk var her i august. Da burde vertshusparlamentarikerne kjent sin besøkelsestid, mente ordføreren.
Han fikk ikke umiddelbar støtte fra partifelle Herbjørn Knutsen:
– Det er ikke så mange som har mulighet til å ta fritt og møte opp på en mandag, og det hadde nok heller ikke nyttet stort om 200 hadde møtt opp. Statskog har vernet 36 prosent av sin skog på Helgeland allerede. Selv om det ikke er så store områder i Hemnes, kommer det i konflikt med andre ting i kommunen. Det har tidligere vært konflikt i forbindelse med skuterløyper, fortalte han.
Hensikten
Det er vernet betydelige arealer med produktiv skog på Indre Helgeland. Både på Statskog SF sine arealer og på privat grunn. I denne omgang ønsker Fylkesmannen i Nordland innspill på verneprosessen som gjelder nye verneområder på statens grunn. Parallelt med verneplanen som nå er på høring pågår det nå en prosess med frivillig vern. Derfor er det nå en stor bekymring innenfor skognæringen i regionen med tanke på fremtidig virkesforsyning.
Øystein Dyrlie i Landbruksnemda forteller hensikten med skogvern.
– Hensikten med skogvern har særlig to formål. Det ene er å bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Det andre er at ingen arter skal utryddes som følge av menneskelig aktivitet, og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.
– Hva vil det si at skogen vernes?
– Når det gjelder formelt vern av arealer er de vanligste vernekategoriene: nasjonalpark, reservat og landskapsvernområde. Nasjonalparkene er større områder som skal inneholde særegne eller representative økosystem eller landskap. Områdene skal være uten tyngre inngrep. Selv om det typiske her er fjellarealer, er det også en del produktiv skog som ligger innenfor nasjonalparker. Generelt er det kun enkelt friluftsliv som er tillatt. Næringsmessig skogsdrift er helt utelukket her, forteller Dyrlie.
– Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi. Her i Hemnes har vi som kjent flere slike.
– Landskapsvernområder er verneform som ikke er relevant hos oss da vi ikke har landskapsvernområder her i distriktet.
3.675 daa nye arealer
Dyrlie forteller at det i dag er 11 reservater her i Hemnes, ett av disse har hovedtyngden av arealet i Vefsn kommune. Av disse består 7 av produktiv skog.
Elsfjorden naturreservat: 11.150 daa. Her er begrenset del i Hemnes kommune. Bjerkadalen naturreservat: 787 daa. Øverengmoen naturreservat: 300 daa. Sjøforsen naturreservat: 152 daa. Simaklubben naturreservat: 3 418 daa. Tuvhaugen naturreservat: 972 daa. Storelva-Stillelva naturreservat: 11.208 daa.
– Hvilke områder et det snakk om å verne i Hemnes?
– Angående nye aktuelle reservat i Hemnes er det snakk om fire områder på statens grunn og to områder gjennom frivillig vern.
Vern på statens grunn:
Bollermolia: 541 daa
Svartåga: 297 daa
Utvidelse av Simaklubben naturreservat: 1.164 daa
Utvidelse av Tuvhågen naturreservat: 338 daa
Arealer som er aktuelle for frivillig vern:
Fjellavlia: 995 daa
Reinåga: 309 daa
– Ut fra dette ser en at det nå er snakk om 3.675 daa nye arealer. Hovedtyngden her er produktiv skog, men en betydelig del av dette er ikke drivverdig, sier Dyrlie.
Etter denne vernerunden er det fredet rundt 15.000 daa produktiv skog her i Hemnes. Kommunen har et samlet produktivt skogareal på omkring 300.000 daa.
Konsekvenser for Hemnes
– Hva har det å si for Hemnes kommune?
– Det å sikre naturverdier vil selvsagt ha positiv betydning lokalt. Hovedtyngden av dette er på områder som er relativt marginale for skogbruket. For enkeltbrukere vil det imidlertid gi forholdsvis store utslag da store deler av eiendommen kan omfattes av vern. I andre deler av distriktet er større andel av skogarealet vernet, dette gjelder spesielt Grane og Hattfjelldal, forteller Dyrlie.
Et problem som vern av skog kan medføre er at det kan gå utover virkesforsyningen til sponplatefabrikken i Hattfjelldal.
– I forbindelse med nåværende verneprosess skal det derfor gjennomføres en studie på hvordan økt skogvern slår ut i praksis, sier Dyrlie.
– Når det gjelder betydningen dette har for friluftslivet vil et vern ha positiv betydning for det enkle friluftslivet, da en er sikret at arealene forblir urørt i all fremtid. Det ligger også i bestemmelsen i de fleste verneområdene at en fortsatt kan vedlikeholde stier og tråkk. Derimot vil det gjerne være begrensinger for nye tilretteleggingstiltak.