Verdensdagen for psykisk helse lørdag 10.oktober 2010
Det var en fullsatt aula ved Hemnes sentralskole som tok i mot Morten Henriksen da han lørdag 17/10-20 holdt sitt foredrag om sitt liv og tjeneste i det norske forsvar.
Man bør kanskje legge til at aulaen var fullsatt i h.h. til Koronareglene.
Det var Mental helse i Hemnes som sto for dette arrangementet i forbindelse med en av flere markeringer av verdensdagen for psykisk helse. Selvfølgelig var det også kaffesalg i regi av Lille Havfruen kafe på Hemnesberget.
Underveis i foredraget fremførte Sigrid P. Brennhaug, Frode Falstad og Lars Kristian Sjøvold låter fra Bremnes arkivene. Det vår sanger og melodier som Morten hadde plukket ut, og som relaterte seg til foredraget.
En tid i forsvaret.
Som mange ungutter så gikk også Morten på gymnaset som det het den gangen. Men lysten på videre skolegang var ikke helt til stede da han var ferdig der. Dermed ble det inn i forsvaret og førstegangstjeneste i Garden.
Morten likte seg godt og satte pris på de fysiske utfordringen, men også de små gleder med å kunne krype inn i et telt og tenne primus for å få litt mat. Og det å være på tur ute i naturen hadde han med seg fra barndommen.
– Etter at verneplikten var ferdig bestemte jeg meg for verve meg og tok så befalsskolen. Jeg likte utfordringene, og det fysiske livet som var en stor del av utdanningen. Da jeg var ferdig der ble det Porsangermoen. Et sted jeg ønsket meg til, og den militære tjenesten skulle vise seg å bli min faste arbeidsplassen i mange år.
Under tiden på Porsangermoen fikk hans tropp muligheten til å tjenestegjør i utlandet. Det ble da Forsvarets spesialkommando og flytting til Rena leir. Morten kjøpe da seg sitt første hus, og ble bosatt på Elverum. Etter tjeneste og opplæring der skulle det bli mange år i utenlandstjeneste. Først i Kosovo og senere i Afganistan.
– En ting som jeg syntes var litt uvant var at jeg ikke kunne fortelle noe om min tjeneste når jeg kom hjem. Min tjeneste var gradert og hemmelig. Så hvis noen vil spørre om noe så kan jeg fremdeles ikke svar så mye nå heller.
– Tjenesten var ikke helt enkel og mye skjedde. Vi måtte lære oss å ta vare på oss selv både psykisk og fysisk. Vi lærte oss at grundighet også gir trygghet. I Kosovo bodde vi oppe i fjellene, og omgitt av minefelt. Men det meste vil jo helst gå godt.
– Under slike tjenester oppstår det et nært og tett vennskap mellom oss som er der. Vi må kunne fleipe og ha galgenhumor når det føltes slik. Og så må vi stole 100 % på hverandre. I tjenesten fikk vi lære hvor viktig det er at alle er til stede og jobber mot samme mål.
– Men like viktig var det å være bevist på å gjøre andre ting alene. Å ta seg tid til å være alene, forteller Morten.
Afganistan.
– Under oppholdene i Afganistan jobbet jeg på langtidskontrakt i forsvaret. Dette gjorde at jeg, som før nevnt, kunne kjøpe meg min første bolig. En bolig som jeg forøvrig nesten ikke bodde i. I Afganistan jobbet og trente vi sammen med de Afghanske politistyrkene der.
– Kabul var jo et sted som ikke var trygt. Taliban grupper var i området hele tiden, og likte å stelle til bråk for å få oppmerksomhet for sin sak. Det verste var selvmordsbomberne som søkte opp sine mål, og slo til raskt og uventet.
– Vår gruppe var en gang veldig nært en som utløste sin bombe, men vi unngikk skader. I slike situasjoner må vi støtte og kjenne hverandre, og gjerne la litt galgenhumor få slippe til. Men samtidig må vi ha fullt fokus, og passe på at vi ikke ødelegger oss selv i slike situasjoner.
– Men i tillegg til trening og patruljering fikk vi også tid til å gjøre litt andre ting. Vi spilte en gang fotballkamp mot de Afghanske politistyrkene. Vi spilte bra og tok fort ledelsen. Men så ble det Afghanske laget bedre og bedre, og vi oppdaget etterhvert at de byttet ut spillere med spillere fra ungdomslandslaget sitt. Men vi vant 3 – 2 , forteller Morten stolt.
Foredraget til Morten Henriksen viste en side av et arbeidsliv som besto av store utfordringer i forhold til egen frykt, og ekstreme situasjoner. Hvor egen psyke ble satt på prøve, og som man måtte lære seg å takle best mulig.
Soldatene måtte finne seg måter for å takle og komme vekk fra en psykisk presset hverdag. De måtte lære seg å koble av, og finne tilbake til den roen som var nødvendig.
For Morten sin del var det å kunne være ute i naturen, for å gå turer og fiske helt for seg selv, en del av hans måte å finne tilbake til en god og naturlig hverdag for han. Derfor var permisjonene hvor de kunne reise hjem veldig viktige.
