Pedagogisk leder i Hemnes kommune, Beathe Hagen, opplever at ressursene i barnehagen hun jobber i er for få til både å ivareta lovpålagte oppgaver og samtidig servere barna mat i barnehagen. De avlyser lovpålagte oppgaver ettersom de ikke kan avlyse måltid. Jeg registrerer at veldig mange av hennes kollegaer i barnehagene i kommunen stiller seg bak dette. Dette kommer veldig overraskende på meg som mamma til 2 barn i barnehagen. Jeg har hatt barn i barnehagen i litt over to år, og dette er første gang jeg hører om at barnehagene i Hemnes ikke har klart å imøtekomme lovpålagte oppgaver. Dette må jo ha vært tilfelle over lang tid ettersom ressursene har vært de samme over flere år.
Det jeg har registrert er at jeg alltid har hatt to barn som har kommet fornøyde hjem fra barnehagen. Dermed har jeg vært fornøyd med barnehagen slik den var – med matservering. Jeg har alltid vært imponert over hva de ansatte har greid å fått til sammen med barna, men det har visstnok ikke vært nok ettersom matserveringa har tatt for mye tid, og dette har gått på bekostning av både omsorg og pedagogikk. Jeg håper og tror at ledere i barnehagen har meldt fra om ansattes bekymring til kommunen. Hvis dette er gjort, er jeg som uvitende mamma veldig skuffet over at det ikke har blitt tatt grep for å ivareta disse oppgavene. Som forelder har jeg hatt inntrykk av at alt var i skjønneste orden, og lite visste jeg om at mine barn ikke ble godt nok ivaretatt i periodene hvor en voksen gikk for å smøre/bestille/ta imot levering av mat. Jeg levde i god tro om at mine barn til enhver tid ble sett, hørt og tatt godt vare på også i disse periodene. I følge Beathe Hagen stemmer ikke dette. Hvis det er riktig som hun sier, er jeg veldig skuffet over at kommunen har valgt å tilby mat i barnehagene uten å ha satt inn nok ressurser til å ivareta både omsorg, pedagogikk og matservering på en god nok måte, og at matservering faktisk har gått på bekostning av barnas beste og til og med loven, slik det nå kan se ut som.
Jeg ønsker meg veldig gjerne en barnehage med ressurser nok til å ivareta barna våre på best mulig måte samtidig som at barna får servert fersk, sunn mat i barnehagen. Jeg ønsker å slippe å bekymre meg for om barna mine har like bra matpakke som de andre barna, og jeg ønsker å slippe å bekymre meg over om noen av de andres barn misunner mine barns matpakker og går sulten og utilfreds fra bordet. Jeg har ved flere anledninger fått hjem dattera på 3 år som forteller om hva de andre hadde i matpakken sin, og gjerne skulle sett det samme i sin. Det stemmer ikke at de ikke sammenligner. Vi får bare kanskje høre om det når de kommer hjem. Når det gjelder 3-åringen kastes det veldig mye mat, jeg opplever at hun spiser dårlig og det er mye matsvinn. 3-åringen er veldig sliten og gretten når hun kommer hjem fra barnehagen, og når jeg ser hvor lite hun har spist i løpet av dagen skjønner jeg hvorfor hun har så lite energi. Hun nekter å spise brødskiver i matpakken. De 2 første ukene smurte jeg brødskiver, men disse ble kastet. Jeg ble nødt til å gå over til knekkebrød. Da spiser hun i hvert fall litt. Det virker rett og slett som om matgleden er borte, dette til tross for at jeg kun har vist henne positivitet rundt matpakke selv om jeg er negativ til matpakkeordningen. 1-åringen spiser godt selv om maten ligger i matpakke, så jeg ser jo at ordningen kan fungere for noen, men jeg ønsker meg at den skal fungere for alle.
Som løsning på matsvinnet presenterer Beathe muligheten for å legge matrestene i kjøleskapet for så å tilby dem til kvelds. Jeg tenker at hvis barnet ikke hadde appetitt på matpakken til lunsj, så vil hun nok med enda mindre sannsynlighet hatt appetitt på det til kvelds, 8 timer etter at barnet ble presentert for maten for første gang. Dessuten ser ikke skivene lik ut når de kommer hjem fra barnehagen etter at barna har håndtert maten selv. Veldig langt ifra faktisk. Selv ville jeg ikke under noen omstendighet hatt appetitt på denne maten. I tillegg påstår Beathe at matsvinnet nok er det samme med matservering og matpakkeløsning. Dette har jeg særs vanskelig for å tro. Det er rimelig velkjent at matlysten hos barn går opp og ned som en berg og dalbane. Som foreldre må vi alltid smøre matpakker som om de har veldig god matlyst, da vi aldri vet hvordan det står til med matlysta akkurat denne dagen. Med matservering har man mulighet til å smøre et gjennomsnitt av hva barna spiser, og heller gå på kjøkkenet å smøre mer om det blir tomt og barna ikke er mett.
Barnehagene i Hemnes er per dags dato helsefremmende barnehager. Jeg er bekymret for hvordan de skal greie å fortsette med det når de ikke kan styre hva barna har med seg i matboksen. Skal barnehagene slutte å være helsefremmende? Hvis barna kommer i barnehagen med dårlig mat, kan de jo veilede så mye de vil, men om barnet har med seg like dårlig mat neste dag er det jo lite de kan gjøre annet enn å fortsette å prøve å veilede.
Barn etablerer matglede gjennom fersk, sunn mat og oppskåret frukt. De smaker på nye ting og utvider mathorisonten gjennom å prøve å spise det de andre barna spiser. Barn lærer mye rundt matbordet. De kan lære seg å smøre mat selv, drikke fra glass, sende mat, og ikke minst å ta valg gjennom å kjenne etter hva de har lyst på. Mye av dette forsvinner nok med matpakkeordningen, og dette ville vært veldig synd. Beathe sier at det er positivt med matpakke, for da har foreldrene mye bedre kontroll over hvor mye barna spiser. Jeg har ikke behov for å vite om barna mine spiser 1,5 eller 3 brødskiver til lunch. Jeg har alltid fått beskjed hvis barna ikke spiser, eller ikke virker å ha matlyst og da har jeg vært fornøyd med det.
I tillegg sier Beathe at hun ikke utdannet seg til å smøre mat og hun synes det er demotiverende. Hun utdannet seg innen omsorg. En betydelig del av omsorg er nettopp mat så hun burde kanskje forventet at hun ville ende opp i en stilling som krevde mathåndtering. Når det er sagt kan de fleste smøre enkel mat, så det hadde absolutt vært det beste om Beathe og hennes kolleger hadde kunnet bruke mest mulig tid av dagen til å gi omsorg på andre måter og bedrive god pedagogikk, men det kan ikke være noe stort problem å gjøre begge deler så lenge det er nok ressurser på plass til å ivareta alt.
Akkurat nå går vi gjennom en pandemi. Det vil sikkert ikke bli den siste pandemien vi må gjennom. Når det gjelder smittevern stiller jeg meg kritisk til at barna har med matpakker hjemmefra. Det kan umulig være godt smittevern hverken når det gjelder korona eller omgangssyke eller hva det skulle være.
Beathe sier at nå som hun ikke har ansvar for mat, har hun bedre tid til å jobbe mer med sosial utjevning. Hun kan lese en ekstra bok til de som ikke blir lest for hjemme, hun kan spille et spill sammen med de som ikke har noen som spiller sammen med de hjemme, hun kan synge til den som ikke har noen som synger til de hjemme, hun kan trøste og løse opp en frustrasjon til den som opplevde noe vanskelig hjemme, hun kan avverge en konflikt som kunne endt opp i slåing, sparking, biting og gråt. Hun kan veilede inn i leken når det sosiale samspillet med andre er vanskelig og hun kan rugge vogna til den som ikke får sove fordi det er skummelt å begynne i barnehagen og mye mye mer. Tenk hvis de ansatte hadde kunnet tilby alt dette i tillegg til å servere mat, noe jeg faktisk trodde de hadde mulighet til fra før med de ressursene de hadde. Det virker nesten som ikke noe av dette kunne tilbys når det var matservering i barnehagen. Jeg mener det må være mulig å finne ei løsning hvor de ansatte klarer å jobbe med sosial utjevning både når det gjelder mat og alt annet, og at det ene ikke burde å gå på bekostning av det andre.
Jeg ser at matservering i barnehagen er noe de fleste kommuner tilbyr. Hvordan løses dette andre steder? Går dette på bekostning av barna, slik som i Hemnes? I så fall har vi et stort nasjonalt problem. Løser de det med bedre rutiner, eller har de rett og slett mer ressurser andre steder? Dette er tre sentrale spørsmål jeg ønsker å få svar på.
Vi er mange foreldre som mener det er viktig å fortsette å servere mat i barnehagen, men vi må ta de ansatte på alvor. Når de ansatte sier at ressursene er for få, må de bli hørt av både foreldre og politikere. Optimalt hadde Hemnes kommune satset på kjøkkenassistent, eller egne vaskere i barnehagen som også kunne fått ansvar for å smøre mat, bake brød osv. Havregrynsgrøt til frokost innimellom, varme måltider av og til.
Jeg og mange andre småbarnsforeldre i Hemnes er pendlere. Hemnes kommune er en pendlerkommune. Jeg bruker til sammen 1,5 time av min fritid til og fra jobb for å kunne bo i Hemnes til tross for at det ikke finnes jobb for meg her. Nå skal jeg i tillegg bruke tid på å handle inn og smøre barnehagemat til mine to barn. Man begynner jo å reflektere over om det er verdt det. Hvis jeg hadde flyttet til en kommune hvor jeg kunne jobbet uten å pendle, hvor barna mine hadde fått servert mat i barnehagen samtidig som det pedagogiske og det omsorgsmessige hadde fungert optimalt, hadde barna mine hatt rundt 2 timer ekstra hver dag til å være sammen med foreldrene sine. Jeg mener at å fjerne matservering i barnehagen er å bygge ned tilbudet, hovedsakelig til barna, men også til travle småbarnsforeldre i tidsklemma. Foreldre får mindre tid med barna og barna får mindre tid sine foreldre. Smører vi mat på morgenen mister barna en fin start på dagen i fanget til mamma eller pappa som i stedet må klargjøre mat, frukt og drikke. Smører vi kvelden før, bruker vi av tida som vi egentlig skal bruke til å hente oss inn og opparbeide et overskudd til å være gode foreldre de få timene i hverdagen vi har sammen med de små. Jeg tror ikke at å fjerne matserveringen i barnehagene vil lønne seg på sikt i en pendlerkommune som sliter med fraflytting. Nå mener jeg at tilbudet om matservering i barnehagen primært skal være et tilbud til selve barna, ikke til foreldre som sliter med tidsklemma. Men jeg kan ikke unngå å kjenne på at jeg bruker mye tid på matpakkesmøring i tillegg til pendlinga på hverdagene, og dette går utover tiden barna har sammen med mamma og pappa. Dette kan jo i verste fall være dråpen som får pendlende småbarnsforeldre til å kjenne etter om all denne tiden som ofres er verd det.
Blant kommuner som satser tungt på mat i barnehagen finner vi Vasshaugen barnehage i Salangen kommune. Her har de ansatt kjøkkenassistent i barnehagen og politikerne her får mye skryt for at de prioriterer dette. Det frigjør mer tid for de ansatte til å være med barna på avdelingen. Foreldre og barn slipper å tenke på matpakke, og de ansatte på matlaging. Her får barna to måltider om dagen, pluss frukt, og i tillegg får de to varme måltider i uka. De ansatte har mer ro, og arbeidet flyter på en helt annen måte. Kjøkkenassistenten gjør klart alt av mat på en tralle, som hentes av en på hver avdeling. Hvis noen skal på tur, blir det gitt beskjed på morgenmøtet, og så ordnes alt klart. Her har de en sats på 431 kr i kostpenger per fulltidsplass. Dette hadde jeg lett betalt får at barnet skulle fått et slikt tilbud, det er ikke mye mer enn jeg betalte før korona. Ordningen jevner ut sosiale forskjeller. Ungene sammenligner ikke matpakka og de ansatte kan jobbe mer med det pedagogiske innholdet og gi mer omsorg der det trengs. Er det bare en drøm, eller kunne det blitt realitet i Hemnes kommune?
Ida-Mari Nilssen