Du har sikkert sett dem – rasende gjennom skogen, puster tungt og med nesa nede i et kart. Orienteringsløpere, er de helt som vanlige folk?
Det er tidlig søndag, omtrent når kirkegjengerne rusler i finstasen mot kirka. Journalisten har blitt lokket ut i villmarken, asfalten er for lengst forlatt, veien blir bare smalere, brattere og en liten mannsalder unna en veihøvel.
Vi er omtrent der ingen skulle tro at nokon kunne bu, og det stemmer – i alle fall i 2020. En forlatt fjellgård er nærmeste nabo til campen med orienteringsløpere. Det er kretsmesterskap Ultralang 2020.
Kjempebom
Kretsmesterskap i orientering vekker noen minner hos journalisten, sånn omtrent i 1978 var han deltaker på KM. Den aller første posten var ikke der den burde være, selv ikke etter gjentatte søk på nøyaktig samme plass dukket den ikke opp. Det ble veldig langt unna en topplassering, selv om resten av postene oppførte seg sånn noenlunde pent. Siden har kompasset vært godt nede i skuffa, og i en moderne verden med duppedingser, GPS og elektroniske kart har våte papirkart der fluelort forveksles som en fiffig detalj ikke vært øverst på lista. Kanskje ikke før nå?
Artikkelen fortsetter under videoen
Ved ankomst er en av arrangørene, Jan Gaute Buvik, svært ivrig på å jage bladfyken ut i terrenget. En kjapp titt ut av vinduet før kontaktlinsene var på plass om morgenen bestemte antrekket. Dongeribukse istedenfor shorts, og joggesko. 14 meter etter at veien er forlatt renner vannet fritt mellom tærne og buksa er gjennomvåt fra knærne og ned. Skinte ikke sola for fem minutter siden, akkurat som dagen før? Det straffer seg å være optimist, men alternativet er så kjedelig.
Selvtilliten er ikke helt på topp, minnene om post 1 fra 1978 sitter godt plantet i hodet. Jan Gaute mente jeg bare skulle følge en sti og så skjære opp mot posten. Lett for ham å si, jeg roter meg bort stort sett overalt. Stien er for lengst forlatt, men her er bare trær, røtter, busker, lyng. Jeg kjenner mismotet, hva om de må ut og lete etter meg? Men da dukker det opp, i det fjerne ser jeg da ikke bare en, men to orienteringsposter! Jeg gikk rett på, og det helt uten kompass, jeg er fryktelig imponert!
Ultralang KM har fellesstart, men det er ikke bare å følge etter de som løper foran. Fra post 1 går det på kryss og tvers, og deltakerne har ulike kart med ulik rekkefølge. Slik var det ikke i «gamle dager», deltakerne møter på hverandre gang på gang, det er antydning til kø foran posten. Noen løper kjapt, men kommer tuslende tilbake med nesa godt plantet nede i kartet. Andre gir seg bedre tid, og virker sikker når de først har bestemt seg. Felles for de fleste er at de puster godt. Dette er helt «vanlige» folk, omtrent de samme man møter på butikken.
Hjelper hverandre
Konkurranseinstinktet er sikkert forholdsvis høyt, men ikke høyere enn at mange stopper opp og gir et lite vink om en post der og der til de som ser ut til å ha rotet seg bort. Det roer seg ned rundt «min» post, jeg rusler oppover, bortover og litt nedover – tror jeg. Jammen treffer jeg ikke enda en post, og det gjør flere andre. En som puster ekstra tungt mener jeg har det fint som slipper å springe rundt i skogen, humøret er høyt selv om det er vått og postene godt gjemt.
Til slutt siger journalisten nedover mot der han mener han startet fra. Merkelig nok fører alle stier motsatt vei, han må bryte seg gjennom jomfruelig skog og forsere voldsomme stup. Til slutt finner han fram, noen hundre meter er tilbakelagt, det ble ingen redningsaksjon.
I målområdet er det spenning, blir det overraskelser? Sakte men sikkert begynner deltakerne å komme i mål. Det serveres bålkaffe med full koronasikring, trasévalg diskuteres, og spesielt de postene man har bommet litt på opptar de som har nådd mål.
Fortsatt er de fleste ute i løypene, finner de fram til mål? Jan Gaute Buvik forteller at det har hendt de må ut og lete.
– Det kan jo være at noen har falt og skadet seg, men det går bra til slutt.
Journalisten setter kursen hjemover, kanskje for å lete i skuffa, kompasset skal jammen i bruk igjen, det er nemlig helt greit å bomme litt iblant.
