Foreldre til barna i Bjerka og Finneidfjord barnehage fortviler etter matserveringen i barnehagen ble stoppet. En ny hverdag med matpakke har betydd dårligere tid og mye matsvinn for mange foreldre.
Som et smittevernstiltak ble det i vår bestemt at matserveringen i barnehagene i Hemnes kommune stoppes, og matpakke skal medbringes. Helst skal barna ha spist hjemme før de kommer, og så skal matboksen med lunsj, samt frukt, være på plass i sekken hver dag.
Dette viste seg å bli et hett tema blant foreldre, som plutselig fikk mange nye faktorer å forholde seg til i hverdagen. En samtale på facebook ble opprettet, hvor omlag 40 av foreldrene i Bjerka barnehage og Finneidfjord barnehage engasjerte seg, og temaet ble diskutert. Der var det tilsynelatende full enighet om at ulempene med matpakke utveier fordelene.
– Hva med vår tid med barna? Hva med den ekstra tiden vi bruker på å stå og smøre matpakker?
Et brev til enhetsleder Heidi Lien ble etter hvert formulert, hvor 28 foreldre hadde signert sitt navn. I brevet ble foreldrenes synspunkter lagt frem, samt deres ønske om å få tilbake matservering.
Stort matsvinn
Thomas Aspen, Vigdis Lillebrygfjeld, Anders Martin Oldernes og Cathrine Øverleir representerer fire forskjellige familier fra de to barnehagene og er blant foreldrene som kjemper for å slippe matpakken hver dag. Alle fire forteller om mye matsvinn, og har merket hvor mye tid som går bort til matpakkesmøring.
– For vår del har vi tre barn som alle skal ha matpakke, i tillegg til meg. Mannen min står nå opp klokken fem for å smøre matpakker, som han fort bruker over en halvtime på. Vi smører gjerne tre brødskiver til han som skal i barnehagen, og så spiser han ei halv og vi ender opp med å måtte hive mye mat. En annen dag kan det være man tar med for lite, forteller Cathrine.
Thomas rapporterer også om mye matsvinn, og synes i tillegg det blir vanskeligere med variasjon nå.
– Man kan spørre de hva de vil ha på morgenen, men når det blir lunsj så er det kanskje ikke det de vil ha. Og så ender det fort med at man sender med de det samme hver dag. Med matservering er det større mulighet for variasjon.
Anders Martin synes spesielt det er frukten som byr på problemene.
– Det er begrenset hvor appetittlig den er etter den har ligget oppskåret i en matboks i 5-6 timer. Og om man vil spare tid på morgenen og lage matpakken dagen før, så blir den ikke akkurat bedre av å stå over natta. Vi hiver enormt mye mat nå.
Verdifull tid med barna
Vigdis ser for seg at sosiale forskjeller fort kan komme fram i større grad nå.
– Noen barn har jo flotte matpakker, mens andre bare har et par brødskiver med leverpostei. Spesielt de eldste barna kan nok bli oppmerksomme på sosial status på denne måten. I tillegg er matservering en fin mulighet for barna å prøve nye ting. Min jente begynte for eksempel å spise brødskive med sylteagurk i barnehagen, det var ikke noe hun lærte hjemme.
– Det er dyrt å smøre en delikat matpakke, legger Cathrine til.
Etter hvert dukket det opp et utfyllende svar fra Heidi Lien. Der sto blant annet en liste over alt som krever tid og ressurser med vanlig matservering, samt en liste over hvilke fordeler som har oppstått som en følge av matpakkeordningen.
De fire foreldrene har gått gjennom svaret fra Heidi Lien, og har fortsatt mange spørsmål.
– I svaret ble det lagt stor vekt på hvor mye ekstra tid de ansatte får med barna nå. Hva med vår tid med barna? Hva med den ekstra tiden vi bruker på å stå og smøre matpakker? spør Cathrine.
– Vi foreldre har i utgangspunktet lite tid med barna våre i en hektisk hverdag. Om morgenen skal man gjøre seg klar til jobb, og nå som barna skal spise hjemme og matpakker smøres, så blir det fort travelt, dårlig stemning og man drar kanskje på jobb med en dårlig følelse i magen, mener Thomas.
Kan fortsatt ha matservering
Barnehagene i Hemnes er på gult nivå. På dette nivået sier «Veileder om smittevern i barnehager under covid-19 utbruddet 2020» av man skal begrense deling av mat og at barn ikke skal dele mat og drikke.
I svaret fra Heidi skriver hun «Smittevernveilederen sier videre at mat bør serves porsjonsvis. Det betyr at vi IKKE kan servere mat på «tradisjonelt/vanlig» måte med pådekking av bord, deling av brød og pålegg. Det betyr at en voksen må smøre på brødskivene til hvert enkelt barn, og servere porsjonsvis til hvert enkelt barn ved bordet.»
Thomas ser ikke hvorfor det ikke kan være matservering, selv på rødt smittenivå.
– Veilederen sier jo ikke at man ikke kan ha matservering. Da kan naturligvis ikke alle barna sitte og grave oppi leverposteiboksen, men man må ha en person som smører på og deler ut. Og hvor smittevennlig er det egentlig når alle matboksene ligger sammen? Lurer Thomas på, som forteller at foreldrene legger matboksene i en plastboks i gangen når de kommer om morgenen.
– Ut fra svaret vi fikk fra Heidi ser jeg ingen grunn til at de ikke kan smøre på maten til barna i barnehagen. Jeg synes det er så unødvendig, de skal tross alt leve med matpakke i minst ti år når de begynner på skolen. Det er også vanskelig å ha med melk, ettersom den fort blir sur hvis den står varmt flere timer. Da mister barna en viktig næringskilde, sier Cathrine.
Ikke bare et koronatiltak
De synes det er synd å gå glipp av havregrøtfrokost og varmlunsj som en variasjon i barnehageuka.
– Det ene behøver jo ikke å utelukke det andre. Får man beskjed om at det er turdag og at man skal ta med grillmat, så er ikke det noe problem, sier hun.
– På den måten blir det også mer eksklusivt med matpakke, mener Anders Martin.
Gjengen poengterer at dette ikke er vondt ment mot de ansatte, og stiller spørsmål om hvor mye tid som faktisk blir brukt på mattida, da dette åpenbart er argument som kommer igjen og igjen.
– Vi tror ikke dette bare er et koronatiltak, det snakkes jo nå om å videreføre matpakkeordninga etter korona også, sier Thomas.
I høst skal saken opp til behandling i Helse- oppvekst- og kulturutvalget (HOKU). I tillegg skal barnehagenes samarbeidsutvalg behandle saken, og deres uttalelse vil bli lagt ved saken.
Foreldrene er spente på om de blir hørt i denne saken.
– Vi synes ikke vi har blitt møtt med spesielt mye samarbeidsvilje når vi har tatt opp dette på høyere hold. Vi er klare på at vi ønsker tilbake matserveringen, sier Cathrine.
Omdisponerte tiden sin
Enhetsleder Heidi Lien er glad for at foreldrene bryr seg og er engasjerte. Hun påpeker i sitt svar til foreldrene at Hemnes kommune har prioritert å ha åpningstid som er mest tilpasset foreldrenes behov.
– Vi har ikke lenger begrenset åpningstid, dette er en prioritering som også krever litt ekstra tid. Alternativet kunne vært å ha begrenset åpningstid med en eventuell porsjonsvis servering.
– Kan man si at matpakkeordninga begynte som et koronatiltak, men var så suksessfullt at det nå vurderes som en permanent ordning?
– Ja, det var jo ikke anledning å gjennomføre noen form for matservering i barnehagene i starten på covid-19 utbruddet, da barnehagene ble åpnet med redusert åpningstid. Videre så var matpakkeordningen et resultat av at personalet i barnehagen måtte bruke ekstra tid på å innfri alle smittevern-tiltakene i veilederen om smittevern. For å få tid til å innfri alle tiltakene måtte personalet omdisponere tiden sin. Vi vurderte hvilke aktiviteter vi brukte mest tid på i barnehagen, og som ikke var lovpålagt.
Den måten de organiserte og gjennomførte måltidsordningen før korona, krevde ifølge Heidi veldig mye ressurser og tid.
– Barnehagene i Hemnes er på minimumsnorm for bemanning. Vi ønsker å bruke de personalressursene vi har i barnehagene på barna, i pedagogisk aktivitet og lek med barna, skape gode relasjoner for og imellom barna, istedenfor å være kjøkkenhjelp, som også inkluderer bestilling og håndtering av matvarer. I en stor barnehage tilsvarer dette en 70 prosent stilling, som må tas fra personalressursen til barna.
Lien sier at barnehagene i Hemnes drives i tråd med politisk vedtatte vedtekter, og måltidsordningen før korona ble også praktisert i henhold til disse vedtektene.
– Det er fagutvalget som har myndighet til å endre vedtektene, og dagens fagutvalg som enhet barnehage tilhører er Helse- oppvekst- og kulturutvalget.
