I koronaens skygge
Knapt fire måneder til vi kan skrive 2021, og da vil enda en julefeiring være historie. At man gleder seg til jul er ikke uvanlig, men i år er det mange som gleder seg ekstra mye, og årsaken til det er at vi er lovet koronavaksine ved jule/nyttårstider. Så er det bare å håpe at denne kan bidra til utryddelse av viruset.
Det betyr sannsynligvis at vi må fortsette spritingen i minst fire måneder til.
Ingen tvil om at store deler av befolkningen, dugnad eller ikke, har gjort en imponerende innsats. At det i skrivende stund ikke er en eneste kommune nord for Hamar som har stigende smitte, og at det bare er en person nord for Dovre som er innlagt på sykehus, må sies å være fantastisk. At turisttrafikken, som nå er i ferd med å avta, ikke har forårsaket nevneverdige smittetilfeller, må sies å være bortimot oppsiktsvekkende.
Det vitner om at situasjonen har blitt håndtert på en seriøs måte, selv om det har vært enkelte beklagelige tabber. Når det i tillegg kan se ut som om forholdene på andre siden av grensen har bedret seg betraktelig, ja da er det vel ikke lenge før Harryhandelen blir normalisert. Antar at gleden blir stor for de som har ventet på muligheten; men man bør nok huske på at fremdeles er ei svensk krone mer verdt enn ei norsk. Litt malurt i begeret kan vel ikke skade.
Så fortsetter debatten om hvordan vi skal få redusert grensehandelen. De fleste vet vel hvorfor man drar østover, og hvilke varer som er i skuddet. Skulle noen være i tvil er det bare å oppholde seg en stund utenfor kjøpesenteret. Det er fort gjort å oppdage hva som er populært!
Som jeg tidligere har nevnt har bruken av nettet eksplodert etter koronaens ankomst. Hver eneste uke deltar jeg i samlinger på nett. Nå er det også blitt vanlig at du kan velge mellom å møte fysisk eller delta på nett. For mitt vedkommende er valget enkelt. Å reise tar tid, det koster penger, og dessuten er risikoen for forsinkelser og kanselleringer alltid tilstede.
Dessuten pådro jeg såpass mange overnattinger på diverse flyplasser i de årene jeg var aktiv i en arbeidstakerorganisasjon, at jeg ikke ønsker flere slike.
Men så er det dette med sikkerheten, da. Er det slik at en mulig «Storebror» sitter og overvåker møtene?
Vel, de fleste webinarene jeg har deltatt på kan neppe ha særlig interesse, men hvem vet hvem som er ute etter hva?
Selvsagt kan kommunikasjon krypteres, men jeg tviler på at det er mye brukt.
Etterhvert som nettbruken øker, er det nok grunn til å bli mer kritisk.
Uansett har nettbruken vist seg å være effektiv, tidsbesparende og billig.
I disse tider drar det seg fram mot budsjettprosessen. Som diverse andre saker noe forsinket, men med en noe usikker økonomisk framtid blir det neppe mulig med noen store økonomiske utflukter. Jeg regner med at våre politikere er sitt ansvar bevisst, og jeg forventer at vi kommer i land på en forsvarlig måte.