Mine sider på sosiale medier preges ofte av kraftige politiske meninger. Jeg elsker politiske diskusjoner, men er ikke like begeistret for propaganda og store bokstaver om hvor udugelige de «andre» er. Dessverre har fenomenet spredt seg over hele kloden, verdens eldste politiske grep, splitt og hersk, benyttes stadig flittigere.
Politikere har mer og mer blitt deltakere i talkshow, og muligens er det nettopp det vi forventer av dem. De jakter spissformuleringer og morsomheter i jakten på en ekstra promille på neste meningsmåling, og når de egentlig er enige bruker de formuleringer som «for lite, for sent», eller «for mye, for tidlig». Når hørte du sist en politiker si til en konkurrent fra annet parti at det var et knakende godt forslag, mye bedre enn mitt?
Det er noe befriende over å lære, og med ny kunnskap endre mening. Jeg opplevde dette selv nylig. visa i forrige uke kjørte en sak om mat i barnehager der de ulike parter la fram sine gode argumenter. Det er veldig lett å nikke gjenkjennende til en del av foreldrenes bekymringer og ønsker, og litt uforståelig hvorfor de ansatte ikke vil smøre mat til barna. Etter å ha lyttet til de ansatte får vi ny kunnskap, vi både lærer og forstår – uten at det betyr at foreldrene tar feil på noen måte. Det er gode argumenter på begge sider, det handler egentlig om hva man prioriterer høyest.
Det er noe befriende over å lære, og med ny kunnskap endre mening.
Det er nettopp slik det er i samfunnet, og selvsagt i politikken. Det er mange ganger ikke en fasit, det er gode argumenter og grunner for de ulike sidene i en sak. Det som er riktig beslutning en dag behøver heller ikke være riktig dagen etter eller neste år, enten det dreier seg om skattepolitikk eller flyplass.
Politikk handler om å prioritere, akkurat slik vi må prioritere i privatøkonomien. Skal staten kjøpe inn et ekstra jagerfly til 800 millioner, eller bør de heller bruke pengene på 5.000 nye barnehageplasser? Skal vi dra til Syden, eller pusse opp huset?
Det finnes nesten alltid gode argumenter for de ulike meninger, velg heller det enn motargumenter mot «motpartens» meninger.