Meland bro, ofte kalt nybrua, fikk endelig velfortjent heder, 182 år etter at den var ny.
I de gode, gamle dager pleide samfunnet å markere framskritt innen samferdsel med å sette ned en stein. Slike merkesteiner har vi fortsatt mange av, takket være at noen har funnet dem fram fra glemselen. Rundt i Hemnes har mange slike steiner igjen kommet til heder og verdighet, og nå kan vi plusse på enda en.
I mer moderne tid har det travle samfunnet enten ikke tid, eller ser ingen hensikt, med å sette ned en stein, eller ei minneplate over samferdselsmonumentet. Dermed er det svært få som kan fortelle når de ulike bruene langs E6 i Hemnes ble bygd, men slik synd har faktisk blitt begått tidligere også, langt tidligere.
Da «nybrua» ble satt opp over Leirelva ved Meland i Leirskardalen i 1838 fikk den nemlig ikke en egen stein. Harald Brygfjell har vært primus motor for å bokstavelig talt løfte fram disse merkesteinene, og nå har han sammen med en rekke medspillere sørget for at en helt ny stein har kommet på plass ved Meland bro.
Sist lørdag ble steinen avduket, og lederen i Hemnes Historielag, Esther Ødegård, holdt en tale som hun fortalte var ført i pennen av Harald. I sin verbale framstilling hadde hun flettet inn noen anekdoter, og ikke minst trakk hun fram Haralds betydning, noe han besynderlig nok stort sett hadde «glemt» da han skrev talen.
Det var mange som hadde tatt turen oppover i dalen, og der var det for anledningen mulig å få både kaffe og kamkake. Det så virkelig ut som folk storkoste seg i sosialt samvær, det har ikke vært altfor mange muligheter til dette denne koronasommeren.
Vi gjengir den skriftlige talen, på våre nettsider kan dere se en video fra arrangementet.
Minnestein Meland bro 1838
De eldste skriftlige kilder vi har om fastboende folk som levde av jord- og skogbruk inne i Ranfjorden skriver seg fra årene like etter 1550. Den første faste bosettingen skjedde langs fjorden og oppover Røssåga så langt man kunne ro.
I Leirskardalen, hvor vi nå er, ble alle gårdene, etter hvert 29 i tallet, tatt opp i årene etter år 1600. Det er sannsynlig at de første som slo seg ned her, kom fra Helgelandskysten, i alle fall fortsatte de med vår- og høstfiske på Helgelandskysten og Lofotfiske helt fram til ca. år 1900.
De første leirskarværingene var helt avhengig av å komme til sjøs, sjøfisk var hovednæringen for nybyggerne, men de trengte også andre varer, ikke minst salt. Den første Leirskarveien gikk korteste vei fra gårdstun til gårdstun og endte ved båtstøet i Røssåga, til å begynne med i Hundbekken, senere ble naustene flyttet opp til Nerleiren og til sist til naustene i Oldernes. Denne veien var neppe framkommelig med vogn. Slede og dråg var kjøreredskapene som kunne bringe tønner med fisk.
I 1837 vedtok Stortinget Formannskapsloven som innebar at alle prestegjeld skulle få en sivil administrasjon, det skulle opprettes herreder, eller kommuner som det nå heter. Hemnes prestegjeld omfattet to sokn, Hemnes og Mo, og ble en kommune. Ekteskapet varte bare ett år, og fra 1838 ble Hemnes egen kommune. Samme år fikk den gamle Leirskarveien en ny trasè slik den er i dag. Den hadde før gått på nordsiden av Leirelva til Hundbekken, men fra 1838 krysset den Leirelva ved Meland bro og ble ført videre på sørsiden av Leirelva til Oldernes. I bygda har Meland bro alltid blitt kalt Nybrua, og blir det fortsatt.
Veiingeniøren hos amtmannen i Bodø, sendte i 1838 veiformann, Jon Jonsen Rønvik fra Salten, for å lede arbeidet med bygging av Meland bro og arbeidet på Leirskarveien
I 1855 forteller lensmann Ole Udnæs, at Hemnes herred hadde fem veier på til sammen 85.000 alen. Leirskarveien var den eldste. Den gikk fra Oldernes til Tverrå (22.200 alen). Det var bygd bru over Leirelva ved Meland og bruer over de største bekkene, Jamtjordbekken, Haugbakkbekken, Erikbekken og Finnbakkbekken.
Veien var 3 ½ alen bred og var delt i fire roder, men de større arbeidene hadde alle 29 gårdbrukerne i Leirskardalen vært med på å bygge.
Utgiftene til omlegging av Leirskarveien, bygging av Meland bro og lønn til veiformannen ble utredet av den nyetablerte Hemnes kommune, men staten, via amtet, bevilget nok betydelig bidrag. Det har derfor vært hevdet at Meland bro er den eldste bru i Nordland bygd med offentlige midler. Meland bro er altså like gammel som Hemnes kommune.
Det var stor glede blant folk da det ble bygd farbare veier for hest og vogn. Arbeid med vei fra Hemnesberget til Røssvassbukt startet på Hemnesberget rundt 1860. Da veien ble ferdig med bru over Bjerkaelva i 1883, ble det satt opp en minnestein ved bruen. Steinen har nå fått sin æresplass på et bevart brukar, og bærer innskriften BIERKA BRO 1883.
Da Hemnesveien ble ferdig til Korgen ca. 1900, ble det satt opp et støpejernskilt på Veglinenden i Oldernes som kunngjorde at det var «3 Mile» fra Hemnesberget. Skiltet kom bort i 1950-årene.
Neste etappe var bruen over Sjøforsen i 1905, minnet med både stein og senere med skilt i bronse med navn på arbeiderne som bygde bruen.
Over Reinåga ble det bygd bru i 1907. Den gamle bru og minnestein ble i 2019 meget skikkelig restaurert av Vegvesenet. På Reinåmosletta står der en minnestein som forteller at veien var nådd 35 km fra Hemnesberget.
Bru over Bjuråga ble bygd i 1913. Minnesteinen forsvant under en reparasjon av Sørfjellveien i forbindelse med malmkjøring fra Bleikvassli gruber, men ble i 2019 funnet på bunnen av Bjuråga. Den ble satt opp ved bruen i 2019 av Vegvesenet og bærer teksten BJURAA BRO 1913.
Men Meland bro fikk ingen minnestein da den ble bygd i 1838, og i dag er vi her for å rette opp feilen. Kommunen vurderte en gang å rive bruen for å spare vedlikeholdsutgifter, men heldigvis ble den bevart. Ny minnestein er nå kommet på plass, og har innskriften MELAND BRO 1838. – Hadde vi vært våken da innskriften ble hogd inn, ville den ha fått underteksten «Nybrua». Altså har det vært bruer tidligere. I «Ranens beskrivelse» skriver Heltzen om en storflom i Leirelva i 1826. Etterpå lå Leirelvas bruer spredd i Røssågas mange bukter.
Så snart veien nådde en etappe, ble det satt opp en minnestein i ren glede over at et stort framskritt var nådd. Steinene må få stå der, og minne oss om nådde milepeler i kommunens utvikling. Veien til Bleikvasslia ble åpnet i 1922 og til Røssvassbukt 1932, men fikk dessverre ingen minnesteiner. Kanskje ildsjeler i Bleikvasslia kan gjøre noe med dette?
Historielaget har laget et utkast til orienteringsskilt om Meland bro, men i påvente av at kommunen, v/ Marit Valla, arbeider med et standardskilt, stilles oppsetting av skiltet i bero.
Med disse ord vil jeg avduke den forsinkede minnesteinen, MELAND BRO 1838.
Da gjenstår det bare å takke de som har arbeidet med saken. Først og fremst John Reinåmo som for mange år siden begynte å arbeide med oppussing av disse minnesteinene, Harald Brygfjell som har gravd fram historien, det lokale vegvesen, ved Arnstein Vindstad, som har utført mye godt arbeid, samt Charles Skreslett som har besørget oppsetting av steinen.
Og så er det slik at når noe skjer i terrenget, har Per-Jomar Hoel og Jan Gaute Buvik med fruer en finger med i spillet. Således også her. Til slutt en stor takk til Leirskar ungdomslag som stilte opp her med bålkaffe.
Hemnes historielag har dekket utgiftene til inngravering på steinen og ellers utgifter til dette arrangementet.
,
