Mens foreldrene fortviler over matpakkeordningen, jubler de ansatte i barnehagen over mer tid med barna.
I Bjerka barnehage er pedagogisk leder Kristin Bang og barne- og ungdomsarbeider Solveig Karlberg veldig fornøyde med matpakkeordninga som nå har blitt en rutine.
De forteller at utrolig mye tid har gått med til matserveringa som har vært i alle år, og at bare det å bestille mat ikke er så snargjort som mange kanskje tror.
– Det er telefoner fram og tilbake, mailer, og mange småting som skal gjøres. Dette velger vi ut en person i barnehagen som gjør, forteller Kristin.
Solveig har selv hatt ansvaret for dette i mange år, og vet nøyaktig hva som er tidkrevende.
– Vi bestiller og får levert mat 2-3 ganger i måneden, og da skal vi ta imot varene, ta rede på dem, måle temperatur i kjøleskap og fryser. Og når varene kommer så kan det ikke vente, da må man ut og hente de inn uansett hvor travelt det kanskje er på avdelingen.
– Det har hendt at vi har stått en halv dag og bare tatt rede på varer, forteller Kristin.
Imponerte over matpakkene
Rana Blad beskrev nylig hvordan en barnehage i Korgen hadde regnet ut at driften av kjøkkenet tilsvarte en 70 prosent stilling. Kristin og Solveig er enige i at det høres rett ut.
– Når varene kommer så kan det ikke vente, da må man ut og hente de inn uansett hvor travelt det kanskje er på avdelingen.
Også renhold på kjøkkenet underlagt personalet.
– Det er mye renhold etter et måltid, spesielt på småbarnsavdelinga. Det krever mye mer tid enn det å hente matboksen i sekken, og legge den på plass i sekken når man er ferdige, sier Kristin.
I Bjerka barnehage har de fått knaggrekker ute, hvor alle barna har hver sin lille sekk med mat og drikke hengende, som de største gjerne bærer på ryggen selv når de skal på tur.
– Da det var på det varmeste i sommer tok vi matboksene inn i kjøleskap, sier Kristin.
De har fått presentert ulempene foreldrene mener dette medfører, men synes selv foreldrene fortjener skryt for å sende med gode matpakker.
– Jeg er så imponert over hvor bra matpakker foreldrene lager. Ungene er kjempefornøyde og jeg opplever at de er stolte av sin matpakke, de sitter ikke og sammenligner, sier Solveig.
Kjølebag
Kristin synes ikke det virker som om barna spiser noe dårligere nå enn før.
– Vi har god dialog med foreldrene hvis det skulle være noe. Vi sitter jo sammen under matstunda nå også, og snakker sammen. Det er mye læring som skjer under matstunda, om de har med matpakke eller ei.
– Vi visste vi brukte mye tid på maten før, men etter det ble slutt på matserveringen ble det mye mer synlig
Hun poengterer at alle de ansatte har en utdannelse innenfor barn og unge, og ønsker derfor å bruke tiden sammen med barna.
– Vi er jo utdannet for ta vare på barna, ikke for å ta vare på smørpakken som skal i kjøleskapet, poengterer hun.
– Synes foreldrene det tar mye tid om morgenen så kan et tips være å smøre matpakkene kvelden før. Det finnes også kjøleelement, små kjølebokser og til og med matbokser med innebygd kjøleelement man kan bruke hvis man vil, sier Kristin.
Synliggjorde tidsbruken
Ved Finneidfjord barnehage er Anne Grethe Hind og Holger Sjåvik pedagogisk leder på hver sin avdeling, Anne Grethe for de største, og Holger for de minste. De beskriver matpakkeordningen som en vekker.
– Vi visste vi brukte mye tid på maten før, men etter det ble slutt på matserveringen ble det mye mer synlig, sier Anne Grethe.
Hun skjønner at det er fordeler og ulemper med begge ordningene, men at den største ulempen med matservering er hvor mye tid den tar.
– Om morgenen er vi to voksne på en avdeling med 18 barn. En av de voksne må da gå fra de andre for å begynne med maten, så en voksen blir igjen sammen med resten av barna.
Holger påpeker at det foregår en nasjonal dugnad på mange hold, og for foreldre med barn i barnehage har dette medført en hverdag med større utfordringer.
– Foreldre har måttet forholde seg til stengt barnehage, innskrenket åpningstid og det å måtte lage en matpakke for barna som skal inneholde inntil tre måltider for dag. Til tross for koronasituasjonen er det å ha medbrakt matpakke slettes ikke i strid med helsedirektoratets nasjonale anbefalinger for mat og måltider i barnehagen. Pr i dag tilsier gul beredskap at matpakkeordning må være gjeldende i henhold til smittevern.
Positive ringvirkninger
Anne Grethe opplever en helt annen ro rundt måltidene nå.
– Det kan ikke sammenlignes. Den usynlige trafikken man før skapte når man måtte løpe ut for å hente noe, den påvirkes ungene av. Før måtte de vente mens vi smurte mat til en og en, og det var litt logistikk med hvem som bruker lang tid på å spise i forhold til hvem som får mat først, mens nå får alle åpne matboksen sin samtidig.
– Det er bra vi får en debatt om hva tida vår går til nå
De ser også at matpakkeordningen har ført med seg flere positive ringvirkninger.
– Vi kommer tidligere i gang med aktiviteter, vi kommer oss tidligere ut på godværsdager. Det blir høyere kvalitet på utetida, ungene får rett og slett brukt seg mer, så de minste som sover på dagen sover bedre. Om dette burde forbli en permanent løsning blir en annen debatt, men det vi ser er at dagens situasjon frigir betydelige ressurser til utviklingsstøttende tiltak, sier Holger.
Anne Grethe tror problemet med matsvinn blir bedre med tiden.
– Man lærer seg etter hvert hvor mye barna spiser og det blir lettere å beregne. I tillegg har man nå den fordelen at foreldrene ser hvor mye barna spiser hver dag. Vi lar alle rester ligge igjen så foreldrene skal ha full oversikt.
Også de er enige i at kjøkkendelen utgjør en stor stilling.
– Skulle man ha servert mat nå kan man ikke sette pålegget på bordet foran barnet, man måtte ha smurt maten porsjonsvis. Da er man fort langt over den 70 prosent stillinga. Men det er bra vi får en debatt om hva tida vår går til nå. Og all honnør til foreldrene som gjør sitt beste, sier Holger.
