Gammelstua på Hemnesberget omsorgssenter har lenge hatt behov for en skikkelig renovering. I februar satte de endelig i gang og er nå snart i mål – om enn med noen koronaforsinkelser.
Den rundt 30 år gamle avdelingen på Hemnesberget omsorgssenter er visstnok ikke til å kjenne igjen etter mange måneder med arbeid. Pårørende har registrert at det jobbes, men har også fått med seg at dette har tatt lenger tid enn planlagt. Brukerne er flyttet ut av avdelingen, og enkelte bor på dobbeltrom imens.
Mange spørsmål
Har arbeidet stoppet opp? Er det finansielle årsaker bak? Hva er det man venter på? Når blir det ferdig? Det er mange spørsmål man som pårørende har under denne prosessen, man vil jo tross alt bare det beste for sine nære og kjære.
Enhetsleder Kari Lillebjerka kan komme med noen oppklarende fakta, og forsikrer om at ting er under kontroll.
– Gammelstua er en del av det gamle sykehjemmet som ikke ble revet da det nye ble satt opp i 2007. I februar begynte renoveringen av avdelingen, og planen var at det skulle være ferdig til sommeren. Slik ble det dessverre ikke, da korona førte til forsinkelser av en restleveranse med innerdører, som kom først forrige uke.
Dette har altså ført til en forskyvning av tidsplanen, og det nye målet er nå å være ferdige til 1. november.
– Arbeiderne har holdt på hele tiden, selv under korona, da de har egen inngang og er avlåst fra resten av sykehjemmet, sier Lillebjerka.
Bedre løsninger
Hun forteller at de ønsker å få mest mulig gjort mens avdelingen er tom.
– Det passet så fint nå, ettersom vi hadde en avdeling med åtte omsorgsleiligheter som sto tom. Denne har da vært midlertidig omgjort til en sykehjemsavdeling for disse pasientene. Noen må dele rom for at dette skal gå opp, men det er vanskelig å unngå i slike prosesser. Det har ikke vært mulig å gjennomføre denne renoveringen uten å flytte ut alle pasientene.
Ifølge Lillebjerka er Gammelstua visstnok «snudd på hode».
– Det var en mindre bra løsning der fra før, hvor de ansatte hadde vaktrom i den ene enden av denne vinkelfløyen og fellesarealet til pasientene var i den andre. Det var tre rom uten bad, samt et stort fellesbad som ikke var i henhold til dagens forskrifter. I tillegg var vinduene så dårlige at de var vanskelig å åpne, og fikk du de opp så fikk du de ikke igjen.
Nå er romløsningene omstrukturert, og Lillebjerka tror det er en stor forbedring.
– Nå er arealene til personalet og pasientene samlet. Når personalet har rapport på vaktrommet så kan de se de som sitter på stua og kjøkkenet. Man er mer sammen, det er et åpent og innbydende landskap. I stue og kjøkken har de utsikt mot fjorden, med en stor balkong framfor. I endestua på andre enden av avdelingen er det laget en fransk balkong med skyvedører, tilpasset brukere både i rullestol, men også i senger. Man har fått brukt arealene bedre og det blir en mer praktisk avdeling.
Ekstra soverom
Før var det 10 pasientrom, etter de er ferdige vil det være 11.
– De tre gamle rommene uten bad er nå erstattet med fire nye flotte rom. På fredag var vi på befaring hvor vi blant annet vurderte hva som skulle skje med de siste syv pasientrommene. De kunne ha fått stått slik de var, men vi ble enige om at også de skal få et løft. Ett rom og ett bad trenger full renovering, ellers vil det blir gjort vurderinger etter behov. Noen trenger kanskje bare maling, mens andre trenger nye takplater. Arbeiderne har hittil vært flinke til å beholde det som var i orden. Det blir veldig fint.
Lillebjerka kan også fortelle at Gammelstua er den første avdelingen som får elektroniske dørlåser.
– Vi fikk tilskudd fra Husbanken i fjor, hvor vi kan installere velferdsteknologi på sykehjem og bemannede omsorgsboliger. Da får vi dekt 55 prosent av utgiftene. Nå skal vi prøve ut disse dørlåsene på Gammelstua først, og se hvordan de fungerer.
Elektroniske dørlåser
Med disse dørlåsene kan brukerne i større grad bestemme hvem som skal få komme inn på rommet, og man kan stille inn at døra låser seg opp for bestemte personer.
– Hvis du ønsker at de andre brukerne ikke skal komme inn på rommet ditt, så kan du stille inn slik at døra bare åpner seg når du tar i den. Enkelte av beboerne kan være litt forvirret når de skal finne rommet sitt, og da kan man stille inn slik at man ikke kommer seg inn på feil rom.
Dette skal visstnok også være en fordel for de ansatte.
– De ansatte vil ha nøkkelkort som de bruker til å åpne dører. Da får man styrt at bare de får gå inn på medisinrommet, og man kan tilpasse hvem som skal kunne gå inn på hvilke rom.
Unn Helen Fagerbakk har ansvar for velferdsteknologiprosjektet og forklarer flere fordeler med dørlåsene.
– Det blir enklere for de ansatte å passe på at beboerne ikke går på plasser de ikke skal gå. En stor fordel er det også for de pårørende å vite at ingen av de andre beboerne kommer seg inn til mor om det ikke er ønskelig. Under et strømbrudd eller om brannalarmen går så vil alle dørene automatisk låses opp.
Teknologi
Fagerbakk og Lillebjerka forteller at de stadig tar nye, prøvende skritt inn i teknologien, og utforsker hvilke hjelpemidler som kan være aktuelle i Hemnes.
– Vi har for eksempel sensorer som står slik at de registrerer om beboeren setter seg opp eller faller ut av senga, sier Fagerbakk.
– Det er å foretrekke å slippe og gå inn til beboeren for å sjekke hele tiden, for da risikerer man å vekke dem på nytt og på nytt. Da kan man ha en alarm som gir beskjed om at nå er den beboeren på vandring, og vi vet at hun eller han lett faller. Det er regler for bruk av denne typen sensorer, og brukeren skal selv bestemme valg av løsninger, sier Lillebjerka.
Hun har fått et inntrykk av at beboerne ofte foretrekker at de ansatte ikke kommer inn på rommet hele tiden.
– Enkelte er veldig vare, og de foretrekker at man følger med på avstand. Det er ikke sånn at vi sitter og ser på dem med kamera, det er bare en alarm som går om at nå er det noen ute på vandring.
– Vi har jo merket at det ikke er sånn angst for det digitale som vi først trodde. Noen etterspør til og med digitale løsninger, forteller Unn.
De er begge enige om at korona på mange måter har vist fordelene med teknologi.
