Avisa Hemnes
3 minutter lesetid

Omtanke eller mistanke?

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

De fleste av oss har fått lov til å kjenne på det, irritasjonen over at andre ikke forholder seg til våre felles lover og regler. Og jammen har de fleste av oss også fått lov til å kjenne på irritasjonen over at andre ikke tåler at man tøyer strikken bittelitt, det er jo så mange lover og regler som er altfor firkantet, ikke sant? Fartsgrenser, kvoter, frister, aldersgrenser – det er så mange ting det er praktisk å «glemme» en og annen gang, og så gjør vi nettopp det, og ler gjerne av vår egen «uskyldige» dobbeltmoral.

Nå i koronatiden har dette blitt langt mer alvorlig, i alle fall når det gjelder nettopp regler rundt pandemien. Langt færre bryter lover og regler, samtidig som langt flere passer på. De som gjør «unødvendige», men lovlige ting får gjerne høre det, og blir konfrontert. Enten det dreier seg om grensehandel eller det er ungdommer som gjør det ungdommer gjerne har gjort i generasjon etter generasjon, sosialiserer.

Innenlands er det spesielt ungdommen som har fått pepper, de blir beskyldt for ikke å ta ansvar, og for ikke å bry seg om andre. Det er kyr som rauter til kalvene, det er ikke bestandig like vakkert.

Ungdom må og skal selvsagt møte hverandre, sosialisere, bli forelsket, erfare, lære av og lære bort.

Ungdom må og skal selvsagt møte hverandre, sosialisere, bli forelsket, erfare, lære av og lære bort. De må muligens også lære seg å unngå noen situasjoner, men det må hele samfunnet lære seg, og helst ikke sakte, men sikkert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagens ungdom er den mest høflige, mest opplyste, mest ambisjonsrike og innsiktsfulle generasjon vi har hatt – altså slik det stort sett alltid har vært. Våre mistanker om deres intensjoner burde heller være omtanke. Ferske studenter og elever ved videregående skoler bør sikres gode og trygge muligheter for å bli kjent framfor å bli henvist til et isolert liv på en hybel på en ny og ukjent plass.

Koronagenerasjonen må ikke bli en tapt generasjon. Ett år i en ungdoms liv er svært lenge, vi bør ikke dytte vår tålmodighet på deres vegne inn på dem, men heller finne gode løsninger for dem, også når disse ikke passer oss perfekt. Det er slik kalvene blir flotte kyr.