Næringslivet i Hemnes kan nå dele en pott på nesten 1,4 millioner koronakroner – uten å ha vært syk!
En rekke krisepakker fra myndighetene har vært rettet mot næringslivet for å delvis dekke tapte inntekter som en følge av koronapandemien. For næringslivet i Hemnes har støtteordningene truffet dårlig, og bare småpenger har passert kommunegrensen. Nå kommer det endelig penger til nytenking, og ikke bare til reparasjon.
I regjeringens krisepakke 3 har de funnet rom for en pott for å få fart på samfunnshjulene etter at svært mange hjul har stoppet opp, eller har fått veldig lav hastighet.
– Pengene er fordelt på fylkeskommunene, som igjen har fordelt dem videre som regionale næringsmidler til kommunene, forteller bygdeutvikler i Hemnes kommune, Marit Valla.
Totalt fikk Nordland fylkeskommune 74,8 millioner som skal fordeles på kommunene etter gitte kriterier. Midlene skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensial. Da fylkesrådet behandlet saken ble det vektlagt at prosjekter som legger til rette for en klima- og miljøvennlig utvikling, samt grønne arbeidsplasser skal prioriteres.
Slike næringsmidler har Hemnes tidligere bare sett langt etter.
– Hemnes kommune er en av 17 Nordlandskommuner som har konsesjonsavgiftsinntekter på mer enn en halv million ikke har mottatt statlig støtte til ordinært næringsarbeid. Hemnes mottok kun noen år 30.000 kroner i året i Gründerstøtte tiltenkt kompetanseheving for gründere mellom 18–35 år. Andre småkommuner i Nordland har fram til 2019 mottatt mellom 350–550.000 kroner til næringsformål hvert år.
Mangedobler potten
Kommunestyret fyller hvert år opp en liten pott som er avsatt til ulike næringsformål, i tillegg benyttes ulike fond som er øremerket næring.
– Potten som kommunestyret har avsatt er på 150.000 kroner, så når vi nå kan plusse på 1,37 millioner betyr det at mange nye muligheter åpner seg.
– Hvem kan søke om å få av disse midlene?
– Det er tre kriterier som er satt opp, det skal fremme økt lokal aktivitet, motvirke negative effekter av koronapandemien, og være mulig å settes i gang raskt. Bedriftene som søker behøver ikke være rammet selv av koronaen, forteller bygdeutvikleren.
– Forventer dere mange søkere?
– Vi har allerede hatt henvendelser, og vi har vært i kontakt med flere som vi mener oppfyller kriteriene. Vi håper det blir mange som nå ser muligheten til å skaffe delfinansiering på spennende prosjekter. Det er stor kreativitet, men mange mangler de nødvendige pengene for å komme i gang.
Valla lover at det skal bli en kjapp behandling av søknadene.
– Søknadsfristen er satt allerede 14. september, og det legges trolig opp til et ekstraordinært formannskapsmøte for å få behandlet søknadene så kjapt som mulig etter at rådmannen har laget sin innstilling, avslutter bygdeutvikler Valla.
Fylkeskommunens kriterier for fordeling
I oppdragsbrevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal fylkeskommunen ved fordelingen prioritere kommuner som er, eller står i umiddelbar fare for å bli, særlig hardt rammet som følge av virusutbruddet. Det kan eksempelvis være vintersportssteder hvor store deler av næringslivet har fått sterkt redusert omsetning på grunn av virusutbruddet, og reiselivsavhengige kommuner.
– Fylkeskommunen kan benytte skjønn i fordelingen av kommunale næringsfond. Med utgangspunkt i at alle kommuner i fylket i større eller mindre grad er rammet av covid-19, finner fylkesrådet det rimelig at alle kommuner får tildelt kommunale næringsfond. For at alle kommuner skal ha kommunalt næringsfond med styrke til å hjelpe lokale bedrifter og næringsliv, har fylkesrådet valgt å legge sentralitetsindeksen til grunn med en vekting på 50 prosent, skriver fylkesrådet i tildelingsbrevet.
Ved valg av indikatorer og vektig mellom øvrige indikatorer har fylkesrådet lagt vekt på utviklingen i helt arbeidsledige og permitterte i perioden januar til mai. Fylkesrådet mener dette er den beste metoden å få fram de kommunene som er hardest rammet av covid-19 med hensyn til arbeidsledighet eller permitteringer. Disse to indikatorene er vektet med 25 prosent hver. Årsaken til at mai er lagt til grunn, og ikke juni, er at regjeringens fordeling er basert på arbeidsledigheten i mai.
