Mange har sikkert hørt historien om tyske Mathias Rust som landet et småfly på «Den Røde Plass» i Moskva i 1987, men Ikke mange har minne av at det landet et småfly på Sund året før.
Nå i august har den gamle hemnesværingen Knut Michalsen feriert noen uker på Hemnesberget, hvor han har pleiet god kontakt med gamle venner og bekjente fra sin oppvekst og ungdomstid på Hemnesberget på 1950–60-tallet. Det har blitt opptil flere flotte fjellturer, og samvær og gode samtaler med både kjente og mer ukjente under oppholdet.
Knut bor i eget hus i nærheten av Ystad lengst sør i Sverige, og kjørte bil fra sin «grønne sone» til sin barndoms hage, Hemnesberget. Huset kjøpte han mens han bodde i Oslo og jobbet på Riksarkivet, og han hadde såpass flydilla på den tiden at han faktisk disponerte eget småfly. Med dette flyet tok han flyturer både til Europa og rundt om i Norge når det passet seg slik.
Han forteller at sent på sommeren i 1986 tok han sats fra Kjeller flyplass ved Lillestrøm med sitt lille fly og satte nesa nordover. Hans fly var en Taylorcraft Aeroplane Ltd. AOP5. Et engelskbygd fly brukt som observasjonsfly under krigen. Med norsk registrering LN-NPJ.
Ettersom vi selv var bortreist da den ivrige flyentusiasten og hemnespatrioten foretok sitt historiske stunt på Sund, ble derfor Knut under sitt opphold på Hemnesberget nå i august tatt med til Sund for å peke og forklare litt om den temmelig unike historien han var opphavet til seint på sommeren i 1986.
– Jeg var på en vellykket tur til et flystevne i England midt på sommeren 1986. Med meg på turen hadde jeg sønnene Thomas og Øyvind, og turen var så vellykket at selvtilliten for å ta en lang tur nordover ble helt på topp. Saken var den at jeg var innkalt til repetisjonsøvelse på Setermoen seinsommeren dette året, og satset like godt på å ta den lange turen til Setermoen med eget fly. Jeg måtte imidlertid ha en mellomlanding før Helgeland, og den tok jeg på Værnes. Der ble jeg ikke spesielt populær hos gutta i tårnet ettersom ikke alle flytekniske prosedyrer ble fulgt rett før og under landingen, men jeg fikk da i alle fall tanket opp, og så satte jeg nesa mot hjemlige trakter etter et kort opphold i Trøndelag.
Knut forteller at over Sund tok han først en rekognoseringsrunde og konkluderte da med at det beste var at han kom inn for landing fra øst mot vest. Han hadde ikke tidligere prøvd å lande på et jorde, så dette var nytt og spennende for han. Men det måtte bare prøves, og på sin lille runde over dyrka mark på Sund var han straks klar for en landing på et jorde like ved der han trådte sine barnesko.
– Etter min lille rekognoseringsrunde styrte jeg innover mot granskogen i stigningen mot Seteråsen, tok en skarp sving og så fikk det bære eller briste. Det ble heldigvis en bortimot perfekt landing, om jeg skal si det sjøl, gliser Knut.
Knut forteller videre at til tross for den problemfrie landingen var han temmelig urolig over mulighetene for å få til en like uproblematisk takeoff.
– Ja, jeg foretok derfor en takeoff nesten med det samme, og heldigvis ble den vellykket den også. Jeg starta i motsatt retning av landingen. Nå med nesa mot Seteråsen. Etter andre humpen spratt flyet litt opp og vi var i lufta igjen, flyet og jeg. Straks etter ble det en ny landing på samme vis, og deretter taxa jeg bortover jordet og parkerte flyet ikke langt fra skolestua på Sund, – «mæn på ainner siæ a veien, som vi sei på Hæmnes» (Knut har beholdt hemnesdialekten på mesterlig vis).
– Det ble en ny vellykket takeoff med kurs for Mo i Rana noen dager senere, forteller Knut der han står og mimrer på Sund. – I Rana landet jeg trygt på Røssvoll og gikk inn for den store bestillingen; «full tank, takk!», Så bar det direkte til Setermoen, noen mil bak Narvik. Der kom jeg og mitt lille WW2 observasjonsfly og menget oss innimellom de mer moderne flyene, Cessna Birddog. På Setermoen ble det militært teltliv i en måned. Som telegrafist med utlevert bil! På sett og vis opplevde jeg det som en skikkelig ferie langt vekke fra de hjemlige sysler, humrer Knut Michalsen. Den eneste som har brukt Sund som flyplass.
– En morsom slutt på akkurat denne historien ble det da jeg skulle få refundert mine reiseutgifter til og fra denne repetisjonsøvelsen. Der ble det kun refundert for tog og buss, så mitt reisebudsjett gikk nok kraftig i minus. Men en minnerik tur ble det uansett.
Knut avslutter sitt tilbakeblikk med å fortelle at det omtalte flyet nå befinner seg i en flyklubb-hangar ved Ystad, men i diverse deler.
– Jeg har lenge tenkt at jeg burde sette det sammen igjen og få det opp på vingene. Jeg ser jo for meg at det kunne vært artig å gjenta mitt stunt fra 1986, og lande på Sund om 4 år for å feire min 80-årsdag på Hemnesberget.
