Mor og datter fikk en mer spennende lørdag enn ventet da de traff på bjørn på Lifjellet ved Bleikvasslia.
Den 22. august var det observasjonen skal ha funnet sted. Mor og datter fra Bleikvasslia gikk opp fra Halvaråsen og tok den merkede stien opp fjellet. Ikke så langt oppe møtte de selveste bamse brakar.
Turen ble dermed noe amputert da kursen øyeblikkelig ble satt i motsatt retning, tilbake til bilen.
Rovviltkontakten ble kontaktet, hvor John Helge Vang kan fortelle at de mandag var ute og så etter spor, uten å finne noe.
– Det skal noe til før vi blir med og ser uten de store bevisene, men denne gangen ville vi være med for å se om vi kunne finne noe. Det kan være forskjellige sportegn, og er vi heldige finner vi en bjørneskit. Den kan videre sendes til DNA-sjekk der det kan bekreftes om det er bjørn eller ikke.
Dursørordning
Han vil kreditere observatørene, og er veldig glad for at de tok kontakt.
– Vi ønsker alltid at folk sier fra i slike tilfeller, vi er interesserte i alle slags observasjoner. Så gjør vi en vurdering om vi skal ut for å se. Og så finnes det en dusørordning hos Fylkesmannen hvor man får en sum hvis man sender inn bjørneskit. Vi prøver å motivere til at folk er litt observante og melder fra.
Vang tror at slike observasjoner kan sette en støkk i lokale bønder, men poengterer at det er langt og lenge mellom hver observasjon.
– Bøndene har det nok alltid litt i bakhodet. Og selv om det er bjørn i området betyr det ikke at den kommer til å ta husdyr. Det registrert svært få slike tilfeller.
På bærtur
Vang kan nemlig fortelle at bjørnen i denne perioden gjerne velger å spise bær framfor å jakte.
– Nå bruker den tiden på å bygge opp fettlagrene før den skal i hi. Bjørnen er jo et stort rovdyr som gjerne sparer på energien hvis den kan. Den bruker fort mer energi på jakt, enn å spise bær nå som det er en god del av det.
Om bjørnen kommer til å holde seg i område synes Vang er vanskelig å si noe om.
– Den legger lange avstander bak seg hvis den er på vandring, men vi har lite dokumentasjon på hvordan den ferdes. I tillegg er det veldig utilgjengelig natur her. Ser vi til Sverige har de en helt annen bjørnetetthet. Og så har vi heller ikke aktive søk her, avslutter John Helge Vang.
