Mangfoldet i naturen er på sitt høyeste nå.
Det spirer og gror over alt. Blomster og bier finner hverandre, og naturen er på sitt fineste nå i disse dager.
Det har tidligere vært skrevet om blomstene som bør få stå i fred langs veier og grøftekanter. De er nemlig med på å bringe naturen videre, i tillegg til at det er vakkert å se på.
Men så er det også slik at det skal klippes og ryddes langs veier og stier akkurat på denne tiden. Hvorfor dette må gjøres samtidig som blomsterprakten er på sitt fineste er jo vanskelig å forstå for mange. Kanskje burde noen vurdere å vente til blomstringen er over.
Inne i Nesan, mellom Hemnesberget og Finneidfjord, blomstret rødkløver og tiriltunger side om side med mange andre blomster. Nå er de vekk.
Kantslått heter det visst, og må gjøres på denne tiden.
Langs fv. 808 på Hemnesberget hadde noen plantet vakre syriner i en en veiskråning. Riktignok utenfor egen tomt, men minst 4 meter fra «kvitlinja», og langt nedenfor veibanen. » Kantslåtten» har lange armer. Nå er også disse syrinene vekk.
På Hemnesberget er det fortsatt mange syriner, og en gang for 100 år siden kom folk reisende hit for å se syrinene blomstre bak hvite stakittgjerder. Tenk det.
Ja i dag heter det «kantslått» og må gjøres med størst mulig redskap for å få det fint. Får håpe at biene og humlene kom seg vekk i tide. For de kan jo fly.