Alvie og Matilde kom inn på førstevalget på videregående, da tok kamkaka fyr.
Ungjobberne på Gammelskola i Bleikvasslia, Alvie Tverå og Matilde Lenningsvik, var en smule opprørt når avisa stakk innom midt i fellesferien. De hadde nettopp tatt en livsviktig telefon for å få klarlagt om de kom inn på riktig linje på videregående. Dermed ble ei kamkake avglemt i ovnen, og der var det varmt.
– Den tok fyr, men dette var det første arbeidsuhellet vårt på de to ukene vi har vært her, hevder de bestemt, og fastslår at det absolutt er innafor.
Jentene fra Korgen bodde hos besteforeldre mens de jobber de to ukene de hadde fått tildelt. De var allerede inne i sin andre uke, og uke etter er det nye bakere som skal læres opp i den edle kunst å trylle fram deilige kamkaker.
– Vi baker fra 170 til 270 kamkaker hver dag, og etterspørselen er stor. Noen kjøper kaffe og spiser her, andre tar med seg hjem, sier de.
Det er første året de har sommerjobb gjennom ungjobb, en ordning der Hemnes kommune dekker deler av lønnskostnadene for de bedrifter som benytter ordningen. I år har kommunen økt tilskuddet for å hjelpe bedrifter som har opplevd nye utfordringer gjennom koronaen.
Selv om de ikke har hatt ungjobb tidligere er de ikke ukjente i arbeidslivet.
– Jeg vasker på Ørjedal Maskin hver helg, forteller Alvie, – og jeg er på Byggmix, føyer Matilde til.
Flytter på hybel
Når skolen starter opp blir det endringer, begge skal flytte på hybel og videregående skole. Matilde skal gå Idrettsfag på Mo, mens Alvie skal til Mosjøen og gå Helse og oppvekst. De er allikevel ikke helt sikre på hva de skal ende opp som når utdanningen er over.
– Jeg vurderer å gå eiendomsmegling og økonomi, men har ikke bestemt meg, så det kan godt være at jeg endrer mening, forteller Matilde.
Heller ikke Alvie har bestemt seg helt.
– Jeg er usikker på hva jeg skal bli, og jeg kan ta et påbyggingsår for å få studiekompetanse, sier hun.
Selv om dagen går mot slutten, holder de på med en ny deig. Journalisten har fått med seg at det knives heftig mellom bygdene om hvordan kamkaka skal lages, og frykter at det blir vanskelig å lokke oppskriften ut av jentene.
Halvhemmelig
– Den henger der på veggen! sier de, med et hodekast. Det er altså ingen store forretningshemmeligheter.
En nærmere titt skaper allikevel bare nye spørsmål. Nederst står det forferdelig upresist «hvetemel til passe deig».
– Hva i all verden betyr det?
– Det betyr at deigen ikke skal være for klissete og ikke for hard, kommer det kontant fra de snart fullbefarne kamkakbakerne.
Etter hvert avslører de at det går ca. en pakke hvetemel, eller var det en halv?
– Hvor mange kamkaker spiser dere selv i løpet av dagen?
Det lett ledende spørsmålet om mulig underslag avverges enkelt og greit.
– Vi spiser litt selv, men det er bare for å sjekke kvaliteten, kokken må jo smake på maten!
God opplæring
Ungjobberne har selvsagt god veiledning når de skal ta med seg kunnskapen om de lokale bakevarene videre i livet. Mentor Heidi Fagerbakk har bare godt å si om bakerne.
– Jeg er så fornøyd med dem, de tar det lett selv om de ikke har bakt før, sier hun.
Selv har hun hatt jobben som mentor i fem år.
– Jeg vet ikke hvor mange år dette har pågått, datteren min var med for 11 år siden, så det er mange år der nye unge bakere har blitt opplært i kamkakbaking. Det er morsomt når jeg ser mange år senere at de som var her skriver seg på lista for å låne bakerhuset, nå venter jeg bare på at Alvie skal skrive seg på, sier hun, og ler mens hun titter bort på Alvie.
Det viser seg at Alvie har hevdet hun aldri skal bake kamkake når jobben er ferdig, men her er ikke troverdigheten helt på topp.
– Hvem er det som kjøper kamkakene?
– De kommer fra hele landet. Nå når folk ikke kan reise utenlands er det mange langs veien, og mange som kjører Villmarksveien. Vi har skilt ved veien at vi selger kaffe og kamkaker, og folk stopper. I tillegg er det mange lokale og hytteeiere som kjøper, vi selger stort sett alt hver dag, forteller Heidi.
Bygdekrangel
Til slutt må vi ta det obligatoriske spørsmålet: – Hvor kommer kamkaka fra, og hvor er den best?
Vi får ingen krigserklæring eller fasit for en gangs skyld, bare latter og noen sannhetsord:
– Den kan lages forskjellig, hard, myk, fin, grov. Vi holder oss til den tradisjonelle oppskriften, men om noen ønsker noe annet kan vi ta opp bestilling, avslutter Heidi Fagerbakk.
Journalisten handler med seg et par poser, og kan bekrefte at jentene virkelig har fått god kunnskap og ferdighet, det var nydelig!
