Ikke før hadde store steiner og skred sørget for at Leirskardalens øverste bosetting ble avsondret fra den øvrige verdens infrastruktur, så gikk det nok et ras som sørget for at sauene til Bård Jøran Fjelldal, Synnøve Ødegård og Jan Ketil Fjelldal, ble stående fast i fjellsiden.
Denne gangen gikk raset på den andre siden. I Skarlhågen.
– Man får ikke ro i seg og man går rundt i en konstant bekymring, dag og natt, sier Bård Jøran, noe Synnøve og Jan Ketil nikker bekreftende til.
Gode råde dyre
– Det skredet i fjellsiden for noen dager siden, og man følger ekstra godt med når man har sauer i området, forteller Bård Jøran.
Kikkerten er en bondes trofaste følgesvenn. Det var den denne gangen også. Det ble snart konstatert at det stod to sauer med tre lam fast, tilhørende de to gårdene.
– På grunn av skredfaren, ustadighetene i fjellsiden, og fare for å utsette folk for fare – var det ikke mulig å ta seg opp til dyrene, ellers hadde vi allerede vært der, sier Bård Jøran.
Noe måtte gjøres, og alt av alternativ ble belyst. Den beste løsningen ble besluttet å være å få laget en steintrapp, slik at sauen skulle kunne ta seg seg oppover.
Helikopter
Siden det ikke var farende og trygt for folk for å bygge en slik trapp, ble det rekvirert helikopter fra Nordlandsfly i Mosjøen. De tok saken på strak arm.
Artikkelen fortsetter under videoen
Jon Larsson satt bak helikopterspakene og tok på seg det presisjonsfylte oppdraget, med å lage trappen.
– Vi løfter daglig ulike materialer i varierende terreng, men det er mer uvanlig at det handler om å avhjelpe sau og lam på denne måten. Her var det ikke mulig for sauene å ta seg annen vei en oppover, siden fjellsiden er så bratt nedover. En kløft i fjellet forhindret dem fra å komme seg den veien. Det var heller ikke forsvarlig å befordre folk inn i området, for å hjelpe dyrene derifra sier Larsson, som avslutter med at han syns det er fint å kunne være til hjelp og nytte.
Nils Petter Sandmo, opprinnelig fra Leirskardalen, var bakkemannskap for piloten på Nordlandsfly under bygging av denne «himmelstigen». Nils Petter jobber til daglig for ambulansetjenesten i Vefsn, og er ikke uvant med at når det står om, så står det om! Nils Petter berømmer både bønder og pilot for iherdig innsats.
– At omtanken for dyra er satt i høysete og ingenting skal være uprøvd for å hjelpe dem når noe går galt, er dette i høyeste grad et vitnesbyrd om, sier Sandmo.
– At Nordlandsfly strekker seg det de kan for å løse en slik oppgave kan man heller ikke annet enn å la seg imponere over, sier Sandmo.
Stille omsorg
Mens karfolk, kvinner, barn og kårfolk farer hit og dit. Noen for å rigge stein til trappen, noen for å kikre og følge med på sauene, koordinere, ja oppgavene synes utallige, blir det umerkelig satt fram varm bakst, kaffe og iskaldt vann. Leskende for sommervarmestruper. Den stille omsorgen for dyr og folk, kan samtlige iherdige hjelpere nyte godt av mens mor i huset, Synnøve selv stadig er innom kikkerten.
– Det er heldigvis ikke dagligdags at de går seg fast slik, men det er helt forferdelig når det skjer, sier Synnøve, mens hun tilføyer at nå krysses alt av fingre for at de kommer seg derifra.
