Sissel Lillebjerka er avdelingsleder i Hemnes Museum og setter pris på det sosiale fellesskapet med historisk interesserte folk. I sommer har det vært full rulle på bygdetunet på Bjerka, hvor Sissel har oppdratt tre gjess.
Et museum kan være så mangt. Det er et tilbud som er ulikt fra sted til sted, men en fellesnevner er målet om å bevare gjenstander med historisk interesse. I Hemnes finnes Hemnes Museum, hvor Sissel Lillebjerka ofte er å møte. Hun forteller litt om sin rolle, samt hennes «sommerjobb» med å oppdra tre små gjess.
– Hva er Hemnes Museum?
– I samsvar med avtalen som ble inngått med Hemnes kommune og stiftelsen Helgeland Museum så skulle hovedtemaet for Hemnes Museum være Fritidsbåt og tradisjonell båtbygging på Helgeland, eventuelt for hele Nordland. Det har av ulike årsaker ikke blitt så mye av. Mest på grunn av at Terraskandalen slo bein under utviklinga av Ranheimbrygga som ennå mangler isolasjon, vann, toaletter og godkjente rømningsveier. I den samme avtalen står det også at museet skal ivareta natur- og kulturhistorien fra Hemnes. Her har bygdetunet på Bjerka fått en stor plass. Mye fordi det er en fantastisk plass, men også fordi vedlikeholdsbehovet er så stort og fordi det er store grøntarealer som må tas hånd om i sommersesongen. Hemnes Museum skal også ha fokus og et tilbud til den sør- og umesamiske befolkningens kultur fra vårt område. Dette er jo et svært spennende felt som behøver mer oppmerksomhet. Har vært heldig og hatt gode medhjelpere innenfor det fagfeltet så langt. Og som ett tilleggsområde har Hemnes Museum satt lokal kunst på dagsorden. Det har vært arrangert en flott utstilling av Hallvard Knutsen og ei juleutstilling av Grete Velsvåg, og jeg håper virkelig at flere som holder på med lokalkunst ønsker å stille ut på bygdetunet fremover. Det er bare å ta kontakt.
– Hvilken rolle har du i Hemnes Museum? Hvilke arbeidsoppgaver innebærer det?
– Jeg er ansatt som avdelingsleder i museet. På grunn av at jeg også arbeidet 4,5 år i stiftelsen som samlingssjef for hele Helgeland, blir min kompetanse fortsatt dradd veksler på hvis det dukker opp behov andre steder på andre avdelinger. I bytte kan jeg få arbeidshjelp tilbake. Nå når tilskuddene i museet er såpass lave betyr det at jeg må utføre mest mulig arbeid selv. Dette innebærer alle slags jobber som vasking, gressklipping, maling, omvisning, ta seg av samlingene, faste årlige kontroller innen strøm, alarmer og branntilsyn, arrangement, planlegging og rapportskriving mm. Jeg har også en fotosamling som mange ønsker å lete i, samt en del folk som ringer og etterlyser slektninger. Jeg er også fast sekretær for Hemnes Museumslag.
– Hvor mange medlemmer har Hemnes Museumslag?
– Akkurat nå er det ikke så mange medlemmer, 12 stk. Vi hadde en avskalling av medlemmer til vikingelaget som var en del av museumslaget i fjor. Da mistet museumslaget cirka 25 personer. Men vi ønsker gjerne å få flere medlemmer. Harald Brygfjell fortalte litt om bygdetunet på siste medlemsmøte og vi fikk servert rømmegrøt. Det var en svært trivelig ettermiddag som godt kan gjentas utpå høsten engang.
– Hvorfor skal folk melde seg inn i Museumslaget?
– For å treffe historisk interesserte folk. For å være med på å utvikle museet videre. For å bidra til samfunnet på en hyggelig måte og for det sosiale fellesskapet.
– Hemnes Museum ba i vår om at folk skulle sende inn bilder og informasjon om ulike gjerder og porter på gårdsbruk. Kan du fortelle litt om dette?
– Helgeland Museum har dannet en faggruppe som skal fokuser nærmere på utearealene på bygdetunene. Det er ofte sånn at kulturlandskapet på bygdetunene blir noe glemt. De burde skjøttes sånn at det fremstår truverdig historisk sett. I dette bildet så er også selve innrammingen viktig. Det gjerdet som ble satt opp på bygdetunet har nå hatt sin misjon og bør bli erstattet av noe som er bedre og forhåpentligvis også vedlikeholdsfritt. Sånn det er i dag på bygdetunet er det 3 planker i høyden, 1 km rundt, og maling på 2 sider blir til sammen 6 km plank som nå må males! De eldste lafta bygningene på tunet er innkledd med utvendig panel. Praktisk, men tar bort den gode gamle stemningen på tunet. Det er sånn som denne faggruppen skal se på videre og om mulig prøve å skaffe midler til forbedringer. Vi skal også se på plantelivet som utgjør den viktigste delen av kulturlandskapet og se etter rester av gamle kultur- og hageplanter.
– Du har tre små gjess på bygdetunet i sommer. Hvordan har det gått?
– Det har vært spennende å følge med disse fra små kyllinger til nå, nesten ferdig utvokste gjess etter 9 uker. De vokste utrolig fort. Kjønn har vært utfordrende å finne ut av, men nå er jeg rimelig sikker på at jeg har to gasser og ei gås. Det har vært arbeidskrevende på et vis, fordi det har vært så nytt, men også utrolig trivelig. Hadde trodd de skulle være mer aggressive enn de er. De har ikke vært direkte aggressive så langt, men napper litt i klærne og på skolisser. De er veldig nysgjerrige og følger etter meg alle steder hvor jeg går, dersom de får gå fritt.
– Fortell om gjessene. Har de forskjellige personligheter?
De er litt eventyraktige disse gjessene og de har vakre bevegelser. De elsker folk med løvetannblader! Lynnet må jeg si er bedre enn hos høns. Personligheten gjessene imellom er nokså lik, men det varierer litt hva de liker og ikke liker å gjøre. Gjessene her er godt vant med både barn og voksne, og de kjeder seg lett om det blir for stille. To av dem er lettere å fange inn i buret når det er kveld, enn den ene. Gjessene vi har her en utrydningstruet norsk rase som heter Smaalenegås/gjess. Dette er den minste gjesstypen i Norge og en fullvoksen gasse kan bli cirka 6 kilo. Gåsa blir et halvt kilo lettere.
– Har mange vært innom for å hilse på?
Fra midten av juni og frem til nå siste uka i juli har det vært 339 innom og hilst på gjessene! Det er jo gledelig. Bjerka barnehage og elever fra Bjerka skolen har vært innom flere ganger.
– Har du noen tanke om fremtidige dyr som skal oppfostres på bygdetunet?
– Det hadde vært så gøy med flere dyr som for eksempel gammelnorsk sau, nordlandshest, nordlandsfé, kaniner og kystgeit. Alle gamle raser som er utrydningstruet og som passer inn i det gamle kulturlandskapet. Det lar seg nok ikke gjøre, fordi man må ha gode gjerder siden bygdetunet er plassert i kanten av ett boligfelt, og alle dyra måtte kunne låses inn om kvelden på en trygg og god måte. Må kanskje fortsatt satse på ulike fugler som høns, ender og gjess? Vi får se. Dyr og fugler er i hvert fall en berikelse for bygdetunet.
Sissel om Hemnes
– Hva er det beste med Hemnes?
– Den varierte naturen og at det ikke er fiskeoppdrettsanlegg i våre fjorder.
– Hvilken hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Snorre Ranheim fortjener en stor bukett blomster. Han har holdt åpen butikken på Ranheimbrygga i årevis, noe som svært mange har satt pris på. Nå er det nesten ikke mulig lengre for han å ta seg inn der lenger på grunn av undergraving i asfalten ved inngangen, så det er jo litt trist og burde gjøres noe med.
– Du får endre en ting i Hemnes. Hva?
– Da ville jeg ha endret plan over forvaltningen over våre fjorder slik at det ble ulovlig å drive med oppdrettsanlegg i våre fjorder! Gjøre det forbudt for alle slags oppdrett som kan true laksen!
– Smul sjø eller evig snø. Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Dette er ett supervanskelig spørsmål, fordi det er så mange vakre plasser i Hemnes. Må jeg velge sier jeg Finneidfjord. Grunnen er at det er liksom noe landsbylignende over Finneidfjord/eller Finni som vi vanligvis sier. Dette landsbypreget liker jeg svært godt og det er en kjempe fin bygd å bo i. Litt rart at plassen er navngitt etter det våte elementet, men det viser vel bare hvor viktig fjorden engang var i sin tid.
