Sov i toppen av et tre!

Vi møter henne på verandaen på hytta som har navnet Ugleredet, sammen med Jarle Engen, Wenche Ovlien Engen og Arne-Kristian Ovlien.

De to parene har overnattet i en tretopp. Blant trekronene rundt ti meter over bakken ligger hytta, og som ikke det var nok, vokser disse trærne på Veggen ved Horten – noe som betyr at det er ytterligere 100 meter ned til sjøen.

Primus motor bak hyttene som skuer utover Oslofjorden, er Trond Barth Andersen.

– Vi startet opp i 2016, og i dag har vi fem hytter og sysselsetter fire til fem årsverk, sier Trond.

Først til topps

Tretopphytter finnes i dag flere steder i Norge. Trond sier de har hentet mye inspirasjon og lærdom fra Frode Schei, mannen som var først ute med konseptet.

– Jeg har bodd 40 år i Brumunddal og kjenner Frode godt. Uten ham hadde aldri våre hytter eksistert, sier Trond.

Frode Scheis første tretopphytte ble påbegynt lille julaften 2003 og sto ferdig i 2005. I dag har Schei seks stykker.

– Jeg hentet inspirasjon fra oppveksten, sier Frode.

Han forteller om en barne- og ungdomstid da de bygget hytter i trær og var mye i naturen. Senere har han blant annet drevet med skogbruk.

– Vi var de første i Norge som fikk godkjent en tretopphytte for overnatting. Jeg tror det var vi som fant opp ordet «tretopphytte».

Fem av de seks hyttene til Frode Schei ligger i Veldre og Nes Allmenninger i Brumunddal, mens én ligger på Helgøya i Mjøsa.

Besteforeldre

Frodes hytter ligger et stykke fra hverandre i skogen, på steder han kjente god fra før av. Et par av dem er plassert slik at man på våren kan få med seg orrespill. Han forteller at hytteopplevelsene de senere årene er koblet opp mot aktiviteter som sykling, kano og kajakk.

Når det gjelder gjester, har han sett en ny trend de siste årene.

– Mange besteforeldre tar med barnebarna. De vil gi dem en naturopplevelse, kanskje føler de at barna sitter for mye foran en skjerm?

Både Frodes hytter i skogen og Tronds hytter med sjøutsikt til Oslofjorden ble rammet av koronanedstengningen. Ved Horten var det helt stengt, mens hyttene i Brumunddal kunne ha gjester fra hjemkommunen. Fra 1. mai fikk begge lov til å åpne for fullt igjen, og de kan fortelle at bookingene nå har tatt skikkelig av.

– Vi hadde 70 prosent belegg i fjor, og da snakker vi om hele året. Budsjettet i år var 80 prosent, men det sprakk da koronaen kom. Etter at vi åpnet opp igjen, har vi hatt fire ganger så mange bestillinger per dag som vi vanligvis pleier å ha. I tillegg merker vi at gjestene oppfører seg litt annerledes nå, de viser rett og slett stor takknemlighet for at de får komme ut og oppleve naturen igjen, sier Trond i Horten.

Håndlagd

Fire av de fem hyttene i Horten kommer man opp i via en trapp, mens én har en trebro. Hyttene står på en blanding av «levende» trær og trær som er satt opp som en del av konstruksjonen. Det plass til sju til ni personer på hver hytte. De har stue med sovesofa, soverom med dobbeltseng og hems med fem madrasser.

Interiøret i hyttene er unikt. Trond har laget så å si alt selv. Ikke bare bord, trapper og benker, men også sukkerskål og fuglebrett er håndlagd.

På Ugleredets veranda sitter de to venneparene og nyter sola. I trekronene rundt er det småfugler, hakkespett og ekorn, som jevnlig er innom verandaen og spiser fra matfatene på rekkverket.

Jarle Engen forteller at det blåste en del kvelden før, men at hytta ikke svaiet.

– Jøss, jeg trodde den ville ha gjort det. Den er laget slik at den skal kunne svaie litt når det blåser friskt, kommenterer hytteeier Trond. Og legger til at hyttene skal tåle vind opp til i hvert fall 42 sekundmeter, altså en solid orkan.

De to venneparene er ivrige friluftsmennesker og har besøkt en rekke av Norges turistperler, men er enige om at tretopphyttene er noe for seg selv.

– Det er ganske spesielt å bo toppen av et tre. I og med at det ikke er gardiner på hytta, våkner man ganske tidlig, men det gjør ingen ting når utsikten er som den er her, sier Arne-Kristian.

– For meg var dette en opplevelse som jeg hadde på lista over ting jeg skal gjøre før jeg dør, sier Wenche.