Avisa Hemnes
2 minutter lesetid

Smir mens jernet er varmt

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

I motsatt ende av «å spare seg til fant» har vi det litt mindre kjente blårussuttrykket «for å tjene penger må du bruke penger». Når politikerne i Hemnes kommunestyre midt i de verste krisetider i manns minne og litt til jubler over pengebruk skaper det selvsagt både munterhet og ettertanke.

Så langt har 13 nyetablerere fått boligtilskudd, eller tilsagn om tilskudd i Hemnes. De fleste hadde allerede bosted i Hemnes, men de kunne blitt enda en i strømmen av unge som forlater kommunen, og gjerne landsdelen. Fasiten så langt viser at det er unge som kjøper eller bygger, eldste søker var 39 år – og det er flere som står på venteliste. Det gir håp for at Statistisk sentralbyrås framskriving av befolkningstall kan bli gjort til skamme, at Hemnes får flere og yngre innbyggere enn de ser i sin glasskule.

Når politikerne prioriterte å fylle på med to friske millioner for å lokke til seg nye innbyggere viser det flere ting – både at vi fortsatt har økonomisk handlingsrom i Hemnes, og at det er bred enighet om hva som er viktig.

Innbyggere er selvsagt helt avgjørende for å bestå, både som egen kommune, men også som tettsted og lokalsamfunn. En kjernefamilie tilfører en kommune ca. 400.000 kroner i ekstra inntekter gjennom rammetilskudd og skatteinntekter. Boligtilskuddet kan derfor gi ekstremt god avkastning, spesielt i en tid der bankrenten snart er negativ og børsene stuper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å skape en attraktiv kommune er selvsagt mer enn å gjøre det billig å etablere seg. Trivsel og trygghet, og ikke minst gode tilbud i lokalmiljøene er minst like viktig for å beholde de som etablerer seg.

Dette er en kontinuerlig jobb, der det blant annet er viktig å ha tilgang til attraktive boligtomter. Selv om politikerne har vedtatt nye boligtomter har det tatt uforholdsmessig lang tid å gjøre disse byggeklare. Her bør tålmodigheten til politikerne være oppbrukt, familier som står klare til å bygge er ikke villige til å vente i flere år – da forsvinner de heller til nabokommuner der tomter er tilgjengelig.