Det var mange meninger som møttes da kirkegårdene i menighetene fikk besøk av fellesrådet. Ble de enige?
Hemnes kirkelige fellesråd hadde befaring av fem kirkegårder på dagsorden da de møttes i stekende solskinn ved Hemnes kirkegård fredag morgen.
Fellesrådet består av representanter fra de ulike menighetsrådene i Hemnes, i tillegg møter prest, kirkeverge. Ordfører Paul Asphaug var derimot ikke å se, muligens fikk han hendene fulle fredag da en halvfalsk alarm om lokalt koronautbrudd skapte forvirring.
Mange lyspunkt
Leder for fellesrådet, Bjørn-Terje Nilssen og kirkeverge Per Øyvind Eriksen ønsket velkommen med å fortelle at kommunestyret dagen før hadde bevilget 390.000 kroner til lys på kirkegårdene.
– Grunnen til at det er lys her skyldes to damer som startet en aksjon for lys for 30 år siden. Nå er mange av lyspunktene knekt av vær og vind, fortalte Eriksen.
Pengene skal gå til 20 lyspunkt på Hemnes kirkegård og 8 i Korgen. De er kostnadsberegnet til 14.000 kroner pr. punkt. Selv om pengene er klare, er det ikke like klart hvordan lyspunktene skal se ut. Diskusjonen fortsetter gjennom hele dagen.
Mens fellesrådet ruslet rundt på kirkegården dukket det stadig opp nye historier rundt gravminner, slektskap og andre anekdoter. Til slutt måtte sognepresten, for anledningen i en overopphetet motorsykkelskinndress, minne forsamlingen på at oppgaven var å utføre inspeksjon. Det forhindret allikevel ikke at sannheten om at to av bjerkene som nå pryder Hemnes kirkegård egentlig hører hjemme på et annet postnummer.
Ingen grønne stemmer
– Jeg liker ikke de grønne kontainerne for organisk avfall! sier en klarmeldt Greta Valla mens hun peker på en småsliten stålkontainer i særdeles kraftig grønn utførelse.
Kirkevergen trer inn som forsvarer for de angrepne med å forklare at de i sin tid ble anskaffet for å få til kildesortering.
– Det blir veldig dyrt for kommunen om alt havner som restavfall. Den skarpe grønnfargen skulle gjøre det tydelig hva som skal i dem, sier en Eriksen som kommer klart på defensiven.
Greta er krystallklar på at de verken passer inn i form, farge eller funksjon, og når de i tillegg ikke er oppstilt med riktig vinkel blir det en enkel sak å få resten av fellesrådet med seg i fordømmelsen. De grønne skal bort.
De ser på trær som er borte, trær som har kommet og trær de ønsker. Det pekes og gestikuleres, kirkevergen noterer flittig. Vi får høre om trær som ble plantet og som aldri kom seg, mens trær som ikke ble plantet brukte naturmetoden og vant plassen.
Kursen settes sørover
Neste stopp er Bjerka kirkegårder, som er plassert like ved hverandre et lite stykke opp i Bjerkadalen. Den eldste kirkegården er fra ca. 1860 forteller kirkeverge Eriksen, mens Tord Johansen glemmer seg bort og forteller at dette er den kirkegården i Hemnes med den flotteste utsikten. Etter å ha blitt konfrontert med hva som mangler i synsranden blir han mer usikker.
Kirkeverge Eriksen blir så oppfordret til å gjenfortelle historien om hvordan korgværingene røvet til seg kirkeklokka som han i portalen:
– Det er en sak som fortsatt er sårt for mange, de tok klokka til nykirka i 1863. Da klokka ikke tålte kimingen ved unionsoppløsningen i 1905 var det visstnok mange som koste seg, hevder Eriksen.
Greta Valla går så til nok et angrep, denne gangen er det furualleen, og diskusjonen er tydeligvis en direkte fortsettelse på en uavsluttet diskusjon fra en tidligere befaring.
Denne gangen er det sognepresten som tar på seg forsvarsoppgaven for Idefix. Han er enig i at trærne nå må vike, men de to-tre øverste kan vel stå igjen?
Han møter absolutt ingen forståelse, furualleen går en tvilsom framtid i møte.
– Hvilke lys er penest? Tord Johansen ble ikke ferdig med lysdebatten de startet på Hemnesberget. De skulle visstnok være høyere enn de gamle, 90 cm. Men var det over bakken?
Tord får kjapt høre at de gir så pent et lys. De snakker forbi hverandre, som gode politikere gjerne gjør. Mens han snakker om lysstolpen snakker de andre om lysstrålen.
Det nærmer seg lunsj når fellesrådet når Korgen, men først befaring.
Nedre Korgen kirkegård har gjennomgått en kraftig opprusting, og blitt påført 60 cm. med ekstra masse, en kistehøyde. Dermed kan gravplasser som ikke lenger er festet gjenbrukes uten ytterligere tiltak. Kirkegården har allikevel kraftig gress, hemmeligheten er ferdiggress.
– Det er så stor trafikk inn og ut av en kirkegård at det er vanskelig å så inn. Da blir løsningen ferdiggress, forteller kirkevergen, og avslører at det er oppfostret sørpå, før det ble fraktet kjapt nordover for lokal utrulling.
Ellers er det gjort noen justeringer på kirkegården.
– Gravsteiner kan flyttes en halv gravlengde, og vi har justert slik at alle nå skal være på rett rekke.
Benkeforslag
I bakgrunnen blusser en ny og prinsipiell diskusjon opp. Kirkegårdene er en plass mange oppsøker for ro og ettertanke. Da er det greit å ha en plass å sitte, men hvordan skal benkene se ut? Da befaringen startet fikk deltakerne sakspapirer med en rekke ulike benkeforslag. Det er disse sognepresten og Greta Valla nå så langt fra blir enige om.
Kirkevergen trekker seg tilbake, trolig har han opplevd slike situasjoner tidligere og har absolutt ikke lyst til å stikke fram nesen før ting har roet seg. Det går noen minutter, argumentene står litt i stampe. Eriksen benytter anledningen, denne gangen er det sognepresten som vinner den halvdemokratiske prosessen.
Greta virker godt fornøyd, kanskje hun argumenterte taktisk, hun kunne vel ikke vinne alle kampene?
Forsamlingen setter kursen for lunsj på Huset, deretter venter flere kirkegårder. Journalisten har andre avtaler som venter, mon tro om det ble nye lyspunkt i Bleikvasslia?