På Bjerka bygdetun befinner det seg for tiden tre gåsunger, som en dag var så heldig å få besøk av tobeinte med hendene fulle av løvetann.
De tre små gjessene var bare 17 dager gammel da de fikk møte Bjerka barnehage. De hadde likevel rukket å bli litt størrelse på, og Sissel Lillebjerka kunne fortelle at de elsket løvetann. Dermed var mange små hender ivrige i løvetannplukking, som de stakk innfor gjerde og ble slukt av tre ventende nebb.
– Vet dere hva de bruker å få til kveldsmat? spør Sissel barna.
– De får grøt! Men den må være kald, legger hun til.
Tunge tamgjess
Sissel forteller at hun tidligere har hatt høns her, men aldri prøvd gås før.
– De har jeg klekket fram selv. Jeg la eggene i en kjølebag med ei lyspære i den ene enden, litt vann i bunnen og isopor og litt tøy. Så målte jeg temperaturen, passet på fuktigheten og snudde eggene 2-3 ganger for dag. Det var mye jobb, ganske sikkert enklere å ha en rugemaskin.
De er avlet opp for å være tamgås, og da spiser de såpass mye at de ikke blir noe særlig til flyvere.
Sissel forteller at arten heter Smålensgås, og er truet i Norge. Etter hvert som gjessene blir større skal de over i en innhegning med strømgjerde, og man trenger visstnok ikke å være redd for at de skal fly sin vei.
– De blir for tunge. De er avlet opp for å være tamgås, og da spiser de såpass mye at de ikke blir noe særlig til flyvere. De kan derimot gjerne ta seg en svømmetur og komme tilbake, de er veldig stedbundet. Strømgjerdet må man ha på grunn av rev og katter og hunder.
Navneforslag
Det er bare den ene gåsa som så langt har fått navn. «Pippip» heter den, og Sissel lurer på om ikke noen har navneforslag til de andre to?
– Mia, foreslår Linnea.
Og så er det en hanne igjen som trenger et navn.
– Petter, mener Linnea, som er den mest aktive i navnedebatten. Noen foreslår Nikolai, men Linnea synes navnet Petter er bedre.
– Vet dere hva man kan bruke gåsa til? spør Sissel barna
– Av fjærene kan man lage boblejakke, og av eggene kan man lage pannekaker.
Gjessene fortsetter å spise selv om både en og to og tre avdelinger har vært innom for å mate de.
– De kan spise til føttene ikke bærer dem lenger, så jeg er nødt til å begrense de. Men grønt kan de spise så mye de vil av, jeg kan derimot ikke gi de all verden av kraftfôr.
