For snart tre år siden tok Lena Valla fra Korgen sjansen og flyttet til Oslo for å drive med musikk. Nå gir hun og Eirik-André Rydningen ut sin første singel sammen.
Lena Valla begynte tidlig å interessere seg for musikk. Hun kunne sitte timevis hver dag og skrive, lytte til artister, etterligne dem og gjøre opptak hjemme. For tre år siden tok hun det store steget og flyttet sørover for å kunne drive med musikk på heltid.
– Du flyttet til Oslo i 2017. Var det musikken som brakte deg dit?
– Jeg stod ved et veiskille, samtidig som jeg hadde da inngått et musikalsk samarbeid med Eirik-André Rydningen. Vi kjente hverandre fra før cirka 19 år tilbake i tid. Tilfeldigheter skulle ha det til at vi møttes igjen og begge følte tiden var moden for å gi ut egen musikk.
– Jeg har alltid skrevet tekster og komponert musikk siden jeg var lita jente, og drømmen om at en dag skulle dette skje, var nå i ferd med å bli en realitet. Valget om å flytte til Oslo var derfor en kombinasjon av behovet for miljøforandring og ønsket om å kunne leve/drive med musikk på heltid. Det kan by på utfordringer å bo så langt nord, når jobber og muligheter sørpå er mer tilgjengelig.
– Det var et stort steg å ta, det å flytte så langt sør. Jeg brukte lang tid på å tenke gjennom en eventuell flytting. Jeg flyttet ned her med min sønn på 5 år. Etter snart to år her nede, så har vi funnet oss godt til rette her på Majorstuen. Nå er jeg glad jeg tok det valget.
– Hvordan ble det til at du og Eirik-André lagde en låt sammen? Er det flere på vei?
– Jeg har jo alltid komponert mye musikk samt sunget mye i perioder. Eirik-André på sin side var ute etter en skrivepartner. Vi fant fort ut av vi delte samme musikalske estetikk og hadde mange like preferanser musikalsk og personlig. Det skulle vise seg å bli en bra beslutning og første album er allerede ferdig: KENSHŌ «Lack of motion».
– 18. mai 2020 slapp vi vår første singel. Album nummer to er allerede påbegynt. Høsten 2017 gikk jeg til innkjøp av Logic, et avansert men bra musikkprogram – man har godt av utfordringer, og satte i gang produksjonen. Alt fra komposisjoner, innspilling, mastring og miksing er utført av oss. Vi gir ut på eget label. Enso.Rec. Det passer oss best å ha styringa selv.
– Dere er en låtskriver duo som kaller dere for Kenshō. Hvor kommer navnet fra?
– Navnet kommer fra den japanske Zen-kulturen, betydningen er «Å se ens sanne natur. Å bli opplyst, dypere innsikt samt praktisere denne innsikten i sitt daglige liv.» Musikk handler mye om den indre kontakten, samt klare å formidle indre emosjoner på en forståelig måte.
– Hvilken sjanger sikter dere til?
– Hovedsakelig popmusikk. Men vi ser at ulike låter kommer og havner i grenseland hva sjanger krever. Det kan være låter som er mer lyriske og mer utdypa. Vi tar vare på de låtene vi liker og som vi føler mest for. Alt er prosesser som krever tid og modning. Vi er ikke så opptatte av sjanger, men hva som er god musikk for oss, og så håper vi andre liker det vi gjør. Det å være sann mot seg selv musikalsk, er nok det som funker best i lengden, iallfall for oss.
– Kan du fortelle litt om ditt forhold til musikk?
– Jeg startet tidlig med musikk og hadde øre for det, og levde dypt inni de greiene der store deler av oppveksten. Jeg kunne sitte 1-6 timer pr dag og skrive ting, lytte til artister, etterligne dem, ta opp ting hjemme. Jeg tror ikke mange skjønte stort av de tingene der. Det er et slags fokus som man ikke alltid kan slå av og på. Det var et bra musikkmiljø i Korgen på den tida da jeg vokste opp. Jeg spilte i Korgen skolemusikkorps fra 4.-9. klasse og fikk mange fine opplevelser der. Senere spilte jeg i forskjellige band.
– Mitt forhold til musikk er at det er ingen separasjon mellom livet og musikken der. De går hånd i hånd og gjenspeiler faser en går gjennom. Den reflekterer også tiden man lever i. På godt og ondt. Musikk er noe jeg ikke kan leve uten. Alle vet at musikk brukes når man trenger trøst eller refleksjon, når man føler glede eller trenger energi. Jeg liker å jobbe med folk som er flinkere enn meg selv. Slik lærer man stadig nye ting, og man stagnerer ikke i et uttrykk.
– Hva driver dere med utenom musikken?
– Jeg jobber nattevakt i bydel Ullern og er hovedtillitsvalgt for bydelen. Musikk er på mange måter ikke en hobby. Den er oss og går gjennom oss. Verden må slutte å se på musikk som veldedighet. Den skapes av seriøse aktører med stor kompetanse og bør verdsettes deretter.
– Har dere noen mål med tanke på musikken?
– Vi jobber hardt for å lage god musikk. Det går mye tid til dette. Vårt mål er å skape kvalitet sammen, lage tidløs musikk, skape musikk som er spennende. Dette er ikke alltid lett, men en lærer og erfarer underveis. Vi har mange planer og tanker rundt hva vi ønsker å gjøre. Vi har forresten en hjemmeside på facebook som heter Kenshō. Der blir det oppdatert når nye singler, spillejobber og utgivelser kommer. Nå er det som kjent koronavirus og man får lite gjort før dette roer seg. I mellomtiden har vi fokus på å skrive nye låter og spille inn nye låter i løpet av sommeren og tiden fremover. Vi jobber så godt sammen og gleder oss til fremtiden.
Lena om Hemnes
– Hva er det beste med Hemnes?
– Naturen, tilgjengeligheten til den.
– Hvilken Hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Egentlig alle som jobber og står på for det kulturelle. Som ser viktigheten av det.
– Du får endre en ting i Hemnes. Hva?
– Janteloven. Frykten for hva andre skal si og at man ikke skal tro man er noe.
– Smul sjø eller evig snø. Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Jeg liker å være på Hemnes under jazzen. Bade på Aura. Okstindane.
