I disse koronatider kommer tankene naturlig inn på beredskap. Dette er ikke noe nytt emne. Beredskap har man hatt i uminnelige tider. Vi som bor så langt mot nord måtte alltid ha tanker på skiftende forhold, spesielt matsikkerhet for mange måneder framover. I fjellstrøkene var man kanskje mer bevisst på det.
Pappa Svend ble valgt som ordfører i Korgen kommune i 1938. Kommunen hadde da ca. 700 innbyggere. Pappa fortalte at høsten 1939 hadde kommunen beredsskapsøvelse. Konklusjonen etter den var at kommunen var selvforsynt i ca. 6 mnd. Strukturen den gang var helt forskjellig enn i dag. Man sprang ikke på butikkene flere dager i uka for å kjøpe matvarer etc.. I heimene hadde de mellager, sukker, kaffe, saltfisk i tønner, kjøtt som var saltet eller tørket. I kjellere var potet og grønnsaker betryggende lagret.
Varelageret hos S.O. Eitran var det lagt planer for. Det var slik at varene skulle kjøres ut og lagres rundt i bygda. Nøyaktige protokoller ble ført for det enkelte lager. De første tyske soldatene kom over Korgfjellet natta 14/15 mai på skikkelig skareføre, De hadde nytta av betydelige lagrer både på Namsos og i Mosjøen som britene og franskmennene hadde etterlatt seg etter hurtig evakuering. Søndag, 1. pinsedag – 12.mai, var det gudstjeneste i Korgen kirke. Gudstjenesten ble avlyst og menigheta engasjert i å kjøre bort varer fra S.O. Eitran.
På høsten 1940 og våren 1941 ble disse varene tatt inn. Det eneste som manglet var en sko. Den hadde sikkert falt av et lass fortalte pappa. Hendingen forteller om stort ansvar og ærlighet blant folk i bygda.
Det er også nevnt at det var mangel på gjær, (gjester). Den eneste fabrikken som laget gjær lå i Trondheim som kom på tyske hender 9. april. Norske myndigheter bestilte derfor 1250 kg fra Sverige som skulle leveres over Ofotbanen. Tyskerne hadde ikke kontroll enda. Bestillingen ble redusert til leveranse av 250 kg av svenske myndigheter i Stockholm. Gjæret skulle brukes i Nord-Norge.
Jeg vet at bestemor Sofie og sikkert flere lærte opp folk i lage gjær.
Pappa Svend hadde sitt private lager på kvisten heime i Korgen i mange år.
Dette ble slutt på i 1980-årene. Her var det mel, sukker, kaffe, salt, m.m. samt «Sulight såpe» som han hadde stor tro på.
En dag i 1990-årene traff jeg oberst Trygve Fure, sjef for IR-14, på gata i Mosjøen. Han fortalte at han neste dag skulle på kommunevernøvelse, noe som visstnok forgikk til ca. 2005. Dette er viktig, sa han! Her møtte alltid fylkesmann Odd With opp. Var det dårlig resultat så kunne det bli ny øvelse neste år! I og med at fylkesmannen møtte opp personlig var det ikke så lett for kommunenes ledelse å vekkprioritere slike øvelser. Jeg vil anta at mye nyttig kunnskap kom fram!!
For ei stund siden var det et innslag på svensk TV om beredskap i Sverige og Finland. I Sverige ble beredsskapslagrene mer eller mindre avviklet i 1990-årene. Finnene hadde beredskapslager for 6 måneder som før. Så i Norge, tilstand er ukjent for meg. Beredskap er viktig for alle. Jeg håper at det nå tas seriøse tak.
Ørnulf Kibsgaard
