Henry (83) og Anne Marie (79) Brygfjeld har gjennom 26 år bygget opp en imponerende hage som strekker seg rundt hele huset og over flere nivå.
Furulund i Brygfjelldalen er i dyllisk i seg selv, men tar man turen innom Henry og Anne Marie en sommerdag sitter man fort igjen med både forbløffelse og inspirasjon.
– Dette huset sto litt lenger mot innkjørselen før. Det var kjeller under en del av huset og så var det en del pilarer. Om vinteren da det ble tele dro huset alle veier, så jeg laget ny kjeller og flyttet huset. Samtidig raserte jeg alt som het hage. Da jeg var ferdig begynte jeg å lage en ramme, denne steinmuren vi har både oppe og nede, og så sa jeg med Anne «Værsågod, nå skal du bare fylle dette», ler Henry Brygfjeld.
– Hage er mye arbeid, og det er ikke gjort på bare ett år, fortsetter han.
Tre sitteplasser
Kona Anne Marie (79) forteller at dette nå er 26 år siden. Selv har de vært gift i 60 år.
– Jeg lager mange av plantene selv. Jeg har to drivhus, så jeg sår hvert år.
Hun poengterer at vi fortsatt er i en begynnerfase, og flere blomster vil spire i tiden framover. Hun viser vei i hagen som fortsetter rundt hele huset.
– Hagen er stor, så vi har tre forskjellige sitteplasser, sier Anne og peker til terrassen utenfor inngangsdøra hvor den ene befinner seg. En steintrapp lenger ned er en ny sittegruppe, omringet av blomster. Enda en liten steintrapp lenger ned, og på andre siden av huset er den siste sitteplassen under en paviljong. Der er det både betonggulv, utepeis og ovn til baking.
Anne har utallige fargerike blomster i store og små bed rundt omkring. Hun peker ut sin favoritt.
– Den blå der borte heter «Blå valmuesøster». Jeg har fått inntrykk av at ikke så mange har den, for mange spør meg hva det er for en blomst. Det er egentlig litt rart, for det er en blomster som trives veldig godt i Nord-Norge. Den liker seg best i litt skygge, og kommer vel opprinnelig fra fjellene nede i Europa.
Steintrapper
På vei mot den nederste sittegruppa forklarer Anne at de har gjort litt etter litt gjennom de siste 26 årene.
– Men nå begynner man å bli så gamle at en må snakke med arvingene om hva de tenker å gjøre med dette, smiler hun.
Rundt paviljongen titter det fram blomster i samtlige kriker og kroker. Utepeisen laget visstnok Henry med et bein i gips.
– Den har vi brukt mye på sene sommerkvelder når vi sitter ute og koser oss.
Videre fører nok en steintrapp ned til en skråning med mer blomster, samt to drivhus.
– Henry har vært så flink og lagd alle disse trappene, sier Anne og viser videre skråninga som visstnok var det første hun begynte med.
Hun melder om lite ugressplukking akkurat her.
– Her er det plantet så tett at det ikke vokser så mye ugress imellom. Men jeg liker å gå rundt her og plukke ugress, ler hun.
– Og når jeg har fått ut plantene har jeg agurk og tomat i drivhusene.
Henry viser ivrig til en liten fiolett plante som har hatt en spesiell ferd i hagen deres.
– Denne har spredt seg rundt hele huse og har krøpet opp mellom muren. Den heter vel torsketunge, men jeg kaller den Nord-Norges eføy, ler han.
– Jeg kjøpte den i en liten potte for noen år siden. Den sprer seg så enormt at jeg må holde den i ørene, bruker jeg å si, legger Anne til.
Hun har visstnok ingen nye prosjekt på planen i sommer.
– Nei, nå blir jeg snart 80 år så nå får det greie seg, ler hun.
Kastanje
Henry viser fram en liten busk, som med tiden kommer til å vokse til et kastanjetre.
– Jeg husker ikke helt om det var i Moss eller på Horten det var plantet kastanjetre ved fergeleiet. Det hadde ramlet ned store frø fra den, og jeg tok med meg to. Det ene plantet vi altså her. Kastanje vokser normalt sett ikke her oppe.
Han har også en spesiell historie om en busk ved siden av peisen som han forteller er islandsk hyll.
– Denne typen plantet vi langs hele kanten som le, men så ble den plutselig gul og døde. Vi fant ut at det var et virus som gjorde det, et problem over hele landet. Vi fjernet plantene og plantet noe annet istedenfor. Flere år senere vokste denne plutselig opp mellom muren, sier Henry og viser busken som på merkelig vis har krøpet opp mellom betonggulvet og en mur.
– Vi lot den bare være der, for det var jo en litt artig historie.
Humlene summer og trives godt rundt om det som for de er et matfat. Henry og Anne bruker ingen sprøytemidler, men Anne har laget sin egen blanding for å bli kvitt sommerfugllarvene som flere år på rad spiser opp hennes klematis på våren.
– Det er vann, rapsolje, bakepulver og noen dråper Zalo. Det er mye olje oppi slik at bladene blir klebrige så larvene ikke får tak på bladene.
Litt bær er det også på Furulund.
– Jeg har rips, solbær og jordbær, avslutter Anne Marie Brygfjeld.
