For 70 år siden ble Præstengbrygga på Hemnesberget bygd, men historien om båtproduksjonen strekker seg lenger tilbake. Eilert Præsteng forteller om den allsidige driften som har foregått i det over 1700 kvm store bygget.
Eilert (87), samt hans bror Ivar (70) er de siste Præstengene som har vært aktive i båtvirksomheten på Hemnesberget. Det er eldstemann Eilert som åpner døren inn til kontordelen av det enorme bygget. Skrivebord og reoler er som hentet ut av fortiden. Hylle etter hylle, perm etter perm er fylt av mange tiår med aktivitet.
– Det var farfaren min som startet det hele, jeg er dermed 3. generasjon. I 1905 ble firmaet offisielt etablert, men det skjedde mye før den tid også, begynner Eilert mens han kikker i aktuelle papirer foran seg.

Gikk med i krigen
– Farfar var både fisker, båtbygger, gårdbruker og båtoppkjøper. Båtproduksjon var det jo på en rekke gårder rundt omkring i kommunen, og farfar kjøpte opp og solgte båtene videre.
Den gang fantes naturligvis ikke den svære Præstengbrygga som i dag står der, men et mindre bygg i samme område.
I 1932 overtok faren til Eilert, Fridtjof Præsteng.
– Min bestefar Eilert havnet nemlig på stortinget, og dermed overtok min far. I 1940 gikk både brygga og kaia med i krigen. Hurtigruteskipet SS Nordnorge ble jo også senket utpå her. Det var en annen som eide tomten ved siden av brygga, men min far kjøpte den opp og bygde opp både kai og brygga.
I 1949 og 1950 ble nåværende Præstengbrygga bygget. Der var det både dampskipsekspedisjon, trebåtbygging og oppkjøp og start av plastbåtproduksjon.
– Vi hadde til og med god gammeldags landhandel her. I forbindelse med at man kjøpte båter, leverte man også varer. En del av betalinga fikk man gjerne i form av varer, i tillegg til noe kontanter.

Et nytt materiale
Selv husker han ikke så mye av tiden før han selv begynte å ta aktiv del i arbeidet på 50- tallet.
– Jeg gikk ett år på handelsskole i Trondheim, og hadde nok mer praktisk erfaring. Broren min gikk teknisk fagskole i Horten, og tanken var at han skulle være mer med på selve båtproduksjonen, men så ble det slik at han var mer på salgslinja.
I 1966 begynte produksjon av plastbåter.
– Det var kommet et nytt materiale, og trebåter var liksom litt på vei ut. Vi ville jo være med videre i båthistorien, og dermed ble Rana Plast AS til.
Rana Plast holdt hovedsakelig til i et annet lokale, og i 2009 ble aksjene solgt. Præstengbrygga holdt det gående til i 2014.
– Etter det spurte folk hva vi skulle gjøre med bygget, noen foreslo at det kunne vært flott som et kulturbygg.
Mange muligheter
Tankene om at det kunne egne seg til båtmuseum, med all den båthistorikken som følger med bygget, ble dermed sådd hos brødrene. Høsten 2017 startet Eilert og Ivar, i samarbeid med Bjørn Bonsaksen, å jobbe fram et prosjekt hvor de ønsker å etablere Præstengbrygga som et sted med aktiviteter som blant annet dokumenterer og synliggjør Hemnes sin posisjon innenfor norsk båt- og handverkskultur.

– Vi ønsket å formidle båthistorien, bringe den videre. Så sa vi at hvis bygget kan brukes til det, så gir vi brygga bort gratis. Båthistorie er viktig for Hemnes kommune. At Hemnesberget ble et sentrum da har nok med å gjøre at sjøveien da var hovedferdselsåren.
Både Eilert og Ivar har barn, men ifølge Eilert ble det ikke slik at noen av de skulle overta.
– Vi kunne selvsagt prøvd å selge, men vi ville heller utforske mulighetene til å bruke det som et kulturbygg.
I sin tid var det stort sett mellom 6 og 8 arbeidsfolk i bygget. Eilert viser kvadratmeter etter kvadratmeter med arealer. Når man har gått opp noen trapper og tror man er på toppen, går man opp ei trapp til. Litt rester fra den gang da er igjen, men at bygget er velholdt og har stort potensial er ikke å legge skjul på.
– Det behøver ikke bare være båthistorie, alle former for kultur er jo aktuelle, sier han og viser fram et rom som Hemnesjazz får låne til oppbevaring av tingene sine.
– Jeg er glad i jazzsjangeren og har selv vært aktiv i min tid. I år skulle de egentlig låne lokalet i forbindelse med Hemnesjazz, men så ble jo det avlyst.
Præstengbrygga ligger midt imellom Nesna og Mo i Rana.
– Her har man full kontroll på trafikken over til Mo, smiler 87-åringen og ser utover havet.