Noen er langt smartere enn andre. Sånn er det også i fugleverden. Det fikk vi sett på nært hold en dag for ikke så lenge siden.
Når man driver et velholdt «spisested» for de bevingede skarer, fortrinnsvis for de minste blant naturens vakre små skapninger med fjær på, får man ofte se artige episoder. Det er riktig så givende å se på hvordan de forskjellige arter ter seg på foringsplassen rett utenfor kjøkkenvinduet.
En dag da noen spreke grønnsisik hanner drev med akrobatiske øvelser for å få seg en munnfull fra en hjemmelaget meisbolle som var blitt temmelig liten etter mange dagers bespisning, fikk vi se en artsfrende som gjorde noe helt spesielt vi ikke har sett før.
En «dame» av samme art som de akrobatiske hannene viste seg å ha noen egenskaper man ikke var klar over at de hadde. Hun betraktet den fristende maten som hang i en tråd, men var ikke villig til å drive med akrobatikk for få tak i en matbit. De lille fuglen hadde en helt genial tilnærming til utfordringen for å få seg en godbit. Hun brukte nebbet på snora for å dra kula opp til seg, holdt igjen snøret med føttene, og så dro hun snøret videre opp til hun hadde maten helt oppe på greina hun satt på. Der kunne hun på en lettvint måte forsyne seg med det hun hadde lyst på.
Smart dame må en kunne si.
