Spåkuler i bruk

Ordet annerledes brukes flittig for tiden. Det har sine velbegrunnede årsaker, på en drøy måned har hele verden blitt snudd totalt på hodet.

Hadde vi sett vår hverdag og fest i dag i en spåkule for et par måneder siden ville vi ledd rått og ristet på hodet over en lite troverdig framtidsfabel. Nå er den her, med all sin tyngde, tiltak, redsel, men også lyse og gode øyeblikk.

Vi har så langt sluppet utrolig billig unna. Det er kun økonomiske virkninger lokalt, ingen smittet, og dermed heller ingen alvorlig syke eller døde. For de som er rammet økonomisk er det en tøff og vanskelig tid. Usikkerheten om framtiden for flere næringer gir uro, hvordan skal verden ende opp, hva blir igjen?

Det er mange eksperter som uttaler seg daglig, og mange som opptrer som om de er eksperter. De aller fleste forholder seg rolig og tar til seg myndighetenes tiltak uten å klage, selv om ikke alle regler føles å være like relevante på alle steder i landet.

Det er ingen selvfølge at gårdagens tiltak skal gjelde også i morgen

Det er fornuftig med et felles regelverk, selv om det ikke treffer presist. Det er enklere å administrere, enklere å forholde seg til – spesielt fram til man får litt bedre oversikt og kontroll. Nå løses reglene litt opp, barnehagene åpnes, det samme gjelder småtrinnet i skolene. For svært mange er dette gode nyheter. Livet må videre til slutt uansett, ingen har en god fasit og ydmykhet for at det faktisk er lov å ta feil bør være langt framme hos folk flest.

Det er enkelte som mener tiltakene har gått altfor langt, at medisinen tar flere liv enn den redder. Andre mener at vi skal isolere oss enda mer, og raser mot ethvert avvik eller forglemmelse. Det er for så vidt greit, de gir et lite korrektiv, en liten påminnelse om at det er ingen selvfølge at gårdagens tiltak skal gjelde også i morgen – selv om vi ikke bør la oss skremme av deres dommedagsprofetier, både den ene og den andre veien.

De har ulike spåkuler som ikke viser samme bilde. Mens vi venter på at virkeligheten skal ta igjen spåkula får vi trøste oss med at den gyldne middelvei tross alt er mest behagelig, og som oftest gir kjappest transport til lavest mulig kostnad.