Hva skjedde i Hemnes kommune våren 1940? Hvordan merket man invasjonen og krigen?
Det NS-styrte Innenriksdepartementet opprettet et Institutt for historisk forskning som skulle sikre kilder for ettertiden. Alle fylkesmenn og ordførere fikk i oppdrag å beskrive krigsbegivenhetene våren 1940 i sitt fylke og i sin kommune. Det finnes dessverre ingen innberetning fra Korgen kommune og Sør Rana kommune, de fulgte ikke ordren. Det gjorde derimot ordføreren i daværende Hemnes kommune.
Dette materialet har tidligere vært unntatt offentligheten, men blir nå frigjort i forbindelsen med 80-årsmarkeringen av invasjonen.
Torstein Finnbakk har tidligere skrevet boka Hemnes i krig 1940-45, ei bok han har gjort offentlig tilgjengelig for alle. Vi har bedt ham om å 31. mai 1942 sendte lensmannen i daværende Hemnes kommune ei utførlig innberetning til fylkesmannen i Nordland om hendelsene krigsvåren 1940.
Johs. Selseth på Hemnesberget hadde ei dobbeltrolle. Han var både lensmann og nazimyndighetenes utpekte ordfører.
I sin rapport til fylkesmannen beskriver lensmannen kort de dramatiske begivenhetene som fant sted da tettstedet ble krigsskueplass og satt fyr på.
Ordføreren rapporterer blant annet at etter kampene fant det sted «nokså mye ran såvel i privathus som i forretninger. Jeg fikk det bestemte inntrykk at ran ble utført både av soldater og sivile. Advarende oppslag hjalp lite.»
Men han rapporterer ideer at da «en forståelsesfull hautpmann» kom til stedet fikk man «bragt uvesenet til opphør»- Hvordan dette eventuelt skjedde, melder man ikke noe om.
Rapporten forteller også at ingen ringere enn Helge Ingstad kom til Hemnesberget 21. mai 1940 «som utsending fra det offentlige». Ingstad tjenestegjorde under felttoget i Norge i april-mai 1940 tjenestegjorde Ingstad for Røde Kors, og han utredet senere befolkningen i Nord-Norge og deres behov for materiell hjelp (Wikipedia). Selseth skriver i rapporten at Ingstad «nedla et meget fortjenestefullt arbeide. I samarbeide med Hjelpekomiteen for Trøndelag og Møre ydet han den første hjelp til dette krigsherjede sted- noe som her vil huskes med takknemlighet.»
Du kan lese hele rapporten her:
INNBERETNING
fra ordføreren i Hemnes i anledning av krigen våren 1940, forsåvidt angår forholdene i Hemnes kommune.
Krigsutbruddet mellom Tyskland og Norge satte folk i en viss sjokktilstand. Men stort sett må det sies at folk opptrådte behersket og rolig. Arbeidslivet i industrien ble så å si straks bragt til opphør. Dette hadde sin vesentligste grunn i at flytrafikk over stedet ble nokså regelmessig bare 2-3 dage etter krigsutbruddet.
Når fly passerte søkte folk fra arbeidsplassene og til tilfluktsrom i kjellere, et forhold som gjentok seg flere gange daglig. Ut fra dette og i forbindelse med at arbeidsgiverne fra krigsutbruddet av hadde vanskelig for å skaffe seg penger til lønninger m.v. fant arbeidsgiverne å måtte stanse arbeidet.
Fra militært hold ble det bedt om at alle veie måtte gjøres farbar for biler. Folk meldte ser frivillig til dette arbeide og utførte frivillig veiarbeide både i og utenfor kommunen. Det gikk forholdsvis fort å få veiene i god stand – så god som det overhode går an å få dem om våren i teleløsningen.
Ferjetrafikken mellom Elsfjord og Hemnesberget, hvilken ferjetrafikk er et ledd i riksveien nordover, var ved krigsutbruddet ikke igang på grunn av at bilferjen ikke klarte isvanskeligheterne i Elsfjord. Kort tid etter krigsutbruddet ble det fra militært hold gitt ordre om at isen på Elsfjord skulde brytes opp så ferjetrafikken kunde komme i gang. En isbryter (D/S «Sivert Nilsen») tok seg av isbrytningen.
Det lå nær å anta, at når ferjetrafikken ble gjenopptatt og da under militær ledelse og kontroll, ville ferjen og ferjekaiene bli utsatt for bombing. Med tanke på dette ble det henstillet, at syke gamle og barn skulde evakuere. Denne henstilling ble delvis etterkommet. Senere – etter som kamphandlingerne trakk seg mere og mere nordover – ble det påny sendt ut henstilling om evakuering, dog med pålegg om at alle i sine beste år måtte bli igjen på stedet av hensyn til mulig brandslukning og sanitetsarbeide m.v.
Med evakueringen gikk det forholdsvis greit, idet politiet (lensmannen) på forhånd hadde registrert all ledig husplass i de i nærheten liggende kommuner. Etter den foreliggende registrering kunde man henvise evakuerende til bestemte steder og husplasser. På grunn av at ferjetrafikken til Elsfjord var innstillet var ingen biler tatt herfra til kampene søndenfor. Dette lettet også evakueringsarbeidet, idet det falt ganske lett å skaffe biler til de evakuerende, hvorhos også disse fikk høve til å ta med forsyninger av mat og klær samt også innbo og løsøre i nokså stor utstrekning.
Kampene om Hemnesberget begynte den 10. mai 1940. Ved ½11 tiden denne dag kom det tyske fly – antakelig speiderfly og kretset over stedet noen gange. Utover dagen var det fly og kretset over Hemnesberget rett som det var. Ved 17 tiden kom det telefonmelding fra lensmannen i Nesna om at D/S «Nord Norge» var på tur inn Rana.
Like etter kom det flere fly og kretset over Hemnesberget. 3-4 av disse gikk ned ved Sund, ca. 5 km. fra Hemnesberget. Flyene landsatte soldater på Sund. Disse tok stilling således at de behersket riksveien Hemnesberget-Fineide. Ved 18 tiden ankom D/S «Nord Norge» til Hemnesberget. Skibet la til ved «Storkaien». Det viste seg at skibet hadde tyske tropper ombord og det oppstod straks kamphandlinger mellom disse og de norske og engelske tropper som oppholdt seg på Hemnesberget. På Hemnesberget var det ved anledningen tils. ca. 100 engelske og norske soldater.
Under kampene ble det bragt iland fra «Nord Norge» forskjellig militært utstyr. Mens dette arbeide pågikk kom et engelsk krigsskib inn Rana og «Nord Norge» ble senket. Skibet lå ved kaien, da det ble senket, Det oppstod brand i kaien og en del av det materiell, som tyskerne hadde fått iland ble ødelagt.
Krigshandlingerne varte fra kl. 18 til kl. 21 eller 22, da trakk de engelske og norske soldater seg tilbake og tyskerne hadde herredømme over stedet. Under kampen falt 5 tyske og 8 engelske soldater.
I forbindelse med kampene denne dag brendte det ned 16 hus på Hemnesberget, 1 sivil ble drept.
Den 11 mai 1940 forløp rolig.
Natt til 12 mai nestetter kom et engelsk krigsskib atter inn Rana og skjøt noen skudd mot Hemnesberget. Herunder ble telegrafstasjonen skudt i brand. Deretter returnerte skibet. Telegrafstasjonen brendte helt ned.
Den 13 mai 1940 foregikk ingen krigshandlinger.
Den 14. mai s.å. begynte hovedstyrken av tyskerne fremrykning mot Fineid i Sør Rana. Kl. 2o.45 kom 2 krigskib inn Rana. Mellom disse og de tyske tropper oppstod det kamphandlinger. Under disse ble Hemnesberget atter skudt i brand. Herunder brendte ca. 110 hus. Slukningsarbeidet var vanskelig dels på grunn av et man ikke hadde vann og dels på grunn av at man var dårlig stillet med hensyn til arbeidshjelp. Like etter at Hemnesberget var nedbrendt ble stedet bombet av engelske fly. En fikk det inntryk at hensikten med denne bombing var å ødelegge de 2-3 kaier og lagerhus, som ennu stod igjen. Formentlig var det også hensikten å skyte ned telegraflinjen. Under kamphandlingerne ble forresten både telefon – telegraf – og kraftledningen til Hemnesberget ødelagt.
Jeg undlater ikke å tilføye at brandskaderne på Hemnesberget antas å utgjøre ca. 3.300.000. kroner.
Etter at tyskerne hadde besatt stedet ble alle biler, motorsykler og andre sykler rekvirert av tyskerne og tatt i bruk av disse.
Den første tid etter okkupasjonen var det svært vanskelig for Hemnes kommune. Stedet var uten såvel landverts som sjøverts forbindelse i 6-7 uker.
Like etter kampene på Hemnesberget ble det nokså mye ran såvel i privathus som i forretninger. Jeg fikk det bestemte inntrykk, at ran ble utført både av soldater og sivile. Advarende oppslag hjalp lite. Omkring den 23 mai 1940 kom det imidlertid en meget forståelsesfull hauptmann til Hemnes som Ortskommandant. I samarbeide med ham fikk man bragt uvesenet til opphør. Vedkommende Ortskommandant hjalp også til på annen måte for å få det sivile liv i ordnede forhold igjen.
Den vesentligste del av sivilfolket kom tilbake til Hemnesberget i løpet av sommeren 1940.
Den 21. mai 1940 kom herr Helge Ingstad til Hemnesberget som utsending fra det offentlige. Uten å gå i detaljer vil jeg nevne, at han nedla et meget fortjenstefuldt arbeide. I samarbeide med Hjelpekomiteen for Trøndelag og Møre ydet han den første hjelp til dette krigsherjede sted – noe som man her vil huske med takknemmelighet.
HEMNES KOMMUNE, HEMNESBERGET den 31. mai 1942
Johs. Selseth