Avisa Hemnes
6 minutter lesetid

Morsekoder fra Canada

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Ved bruk av morsekoder har Per Fagerheim hatt nesten 7.000 kontakter med folk rundt om i verden. Det var slik han skulle få kontakt med Thorleif, en nordmann bosatt i Canada, som kunne fortelle en utrolig historie om sin deltakelse i krigen og skolegangen med Thor Heyerdal.

Per Fagerheim (85) er det man kaller en radioamatør. I Olderneset har han et eget rom hvor radioutstyret har sin plass. Han skrur på noen knotter helt til han får kontakt. Klikkelyder høres, og Per noterer.

– Han sendte fra Tyskland, kan Per bekrefte.

– Hvordan vet du det?

– Hvert land har en kode som består av tall og bokstaver. Denne personen sendte DM og det er Tyskland, forklarer Per og viser til et langt ark med koder til mange land.

Nordmann i Canada

Det var omtrent på denne måten Per kom i kontakt med en mann fra Ontario, Canada, som skulle vise seg å bære på en spesiell historie.

– Man sender ut CQ og så håper man på å få svar noen plass. I 2001 fikk jeg svar fra Canada. Man bruker vanligvis forkortelser som bygger på engelsk, men denne karen sendte på norsk, noe som var veldig spesielt.

Når Per får kontakt med noen via morse, kan de avtale å sende såkalte QSL-kort. Han har hittil fått en imponerende samling.

Per forteller at når man oppnår kontakt med noen, forteller man blant annet hva man heter og hvor man er fra.

– Denne mannen fortalte at han var 85 år gammel. Jeg ble veldig nysgjerrig på han, og fikk sønnen min til å finne adressen hans slik at jeg kunne sende et brev til han.

Brevet

Per fikk etter hvert svar, og har oversatt brevet som opprinnelig var en blanding av engelsk og litt smådårlig norsk.

«Dear Per

Takk for QSL-kort. Trivelig å høre fra deg. Det var en opplevelse for deg å få kontakt over Atlanteren. Når forholdene er bra, er det ikke vanskelig. Jeg har kontakt med nordmenn så og si hver dag.

Jeg tok radioskolen i Toronto, Canada i 1942 i det norske flyvåpen. Var sammen med Thor Heyerdal der. Thor tok et spesialkurs i et eller annet, så jeg ble godt kjent med Heyerdal. Mens jeg gikk på radioskolen ble jeg kjent med en kanadisk jente. Vi giftet oss i 1944. Vi har en sønn og en datter. Sønnen har to jenter, 17 og 19 år gamle. Datteren er ikke gift. Hun har sitt eget hus, bil, jobb og en katt, så hun er tilfreds!

Kona og jeg reiste til Norge i 1946. Vi hadde regnet med å bli der på ferie i omtrent en måned, men vi ble der i fire år. Jeg kunne ikke finne noe tilfredsstillende arbeid der, Norge var jo sundrevet etter tyskerne. Så jeg dro til sjøs igjen, kona ble værende i Norge. Vi hadde da en sønn som var ett år gammel. Jeg var ute bare seks måneder. Da jeg kom hjem solgte vi huset vi hadde kjøpt, solgte alt sammen og reiste til Canada. Her har vi vært siden, og her blir jeg til jeg slutter å puste.

Jeg seilte under krigen og ble torpedert tre ganger, to ganger på en dag. Første gangen mistet vi 12 av våre kamerater, siste gangen mistet vi 8. I den livbåten jeg var i var vi 8 mann. Vi var i livbåten i 10 døgn før vi ble plukket opp av en kanadisk destroyer. Det var etter dette jeg tok radioskolen. Etter den tid seilte jeg som telegrafist på en tankbåt lastet med bensin. Vi fikk brann i maskinrommet og jeg fikk beskjed av kapteinen om å sende nødsignal. Jeg skal si det var ikke moro å sitte i radiorommet. Jeg sa til meg selv: Hvor mye lenger skal vi leve? Men det gikk fint den gangen. Vi var ikke så langt fra Panama. En brannbåt kom ut til oss, så det gikk bra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hilsen Thorleif»

Vanskelig eksamen

Per forteller at han han som ungdom hadde store planer om å bli telegrafist, og kom inn på Sjømannsskolen i Trondheim.

– Dessverre sviktet handleddet mitt, og planene måtte skrinlegges. Jeg endte dermed opp som lærer isteden.

– Jeg har hatt nesten 7.000 kontakter, men enkelte er spesielle

Det skulle likevel bli slik at Per til slutt fikk drive med sin interesse, i 1995 tok han lisensprøven og etter en vanskelig eksamen ble han radioamatør.

– Den gang var morse en del av eksamenen. Det var en vanskelig prøve, 70 prosent strøk på den.

Siden den gang har Per kommunisert med mennesker fra en rekke land.

– Jeg kom en gang i kontakt med en som sendte rasende fort. Han var fra Murmansk, så jeg ville gjerne ha kontakt med han ettersom jeg ikke hadde hatt kontakt med noen derfra før. Jeg var sikker på at det var en gammel telegrafist som sendte så raskt, men det viste seg å være en 16 år gammel gutt, ler Per.

QSL-kort

Når han får kontakt med andre utveksles det navn, bosted og man kan avtale å sende kort til hverandre. Per leter fram en stor boks med kort sortert etter land. Kortene kalles QSL-kort og sendes via det spesielle medlemskapet som radioamatørene er tilsluttet.

– Jeg har hatt nesten 7.000 kontakter, men enkelte er spesielle, sier han, og begynner å ramse opp hvor kortene kommer fra.

– Algerie, Thailand, Portugal, Færøyene, Saudi Arabia, Brasil, Uzbekistan, Azorene, Kosovo, Kuwait, India, Zambia, San Marino, er noen av de som blir nevnt.

– Det er spennende hvilket land man kommer i kontakt med.

Fra 1999 begynte det å bli slutt på bruk av morsekoder mellom skip og kystradiostasjoner.

– Nå er det bare amatører som driver med det, kan Per bekrefte.