Hvordan går det?

Helsesykepleier Bodil Olufsen og familieterapeut Stina Nilsen gleder seg til å begynne å jobbe mer som normalt igjen. De har delt sine beste tips for de som fortsatt må holde seg hjemme sammen med familien, en situasjon som kan være både god og utfordrende.

Det har vært en rolig periode for helsesykepleier Bodil Olufsen og familieterapeut Stina Nilsen. Begge jobber mest med barn og ungdom, men de beskriver Bodil sin jobb som «første fase».

– Som helsesykepleier er jeg innom mange forskjellige tema, mens Stina er på en måte fasen før BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, journ.anm.), forteller Bodil, som til vanlig har kontor på Korgen og Hemnes sentralskole.

Stina har jobbet som familieterapeut i fire år og har sitt kontor på helsestasjonen på Hemnesberget.

– Jeg jobber terapeutisk med familieterapi og kognitiv terapi, og gjerne med de som trenger et opplegg over tid. I tillegg har jeg ansvar for barn som er pårørende, for eksempel et barn med foreldre som er psykisk eller fysisk syke, forteller Stina.

Lite henvendelser

Da skolene stengte mistet Bodil sine faste kontor på skolene, og prøvde deretter å være tilgjengelig digitalt.

– Jeg har hatt få henvendelser fra ungdom, jeg kan nok telle på en hånd hvor mange det har vært. Tre-fire foreldre har tatt kontakt. Jeg oppdaget fort at hvis jeg bare hadde sittet på gjerde så hadde jeg ikke snakket med noen i løpet av dagen, sier Bodil.

Hun var raskt ute med å tilpasse seg situasjonen som best hun kunne, og tok blant annet i bruk Teams som et kommunikasjonsmiddel.

– Jeg fant ut at jeg måtte være litt oppsøkende, i hvert fall sende ut melding til de jeg har hatt kontakt med det siste året.

Også Stina har hatt en annerledes arbeidshverdag etter koronaviruset kom.

– Jeg er vant med å ha folk inne på kontoret, men i denne perioden har jeg ikke nådd den samme massen. Det har vært litt oppfølging på telefon, men det er litt vanskelig for folk. Jeg har merket at det ikke er den samme jevne tilstrømmen med nye som det vanligvis er.

To forskjellige grupper

Forrige uke begynte hverdagen å falle på plass igjen for Stina.

– Da ble det åpnet for en-til-en-kontakt. Det var en lettelse kjente jeg. Nå kan jeg ta imot folk på kontoret igjen, selvfølgelig med noen nye smittevernstiltak.

Nå som 1.-4. klasse har begynt på skolen igjen, begynner også Bodil å lure seg tilbake på kontorene sine.

– I første omgang skal jeg være en dag på skolen på Hemnesberget og en dag i Korgen. Det er jo for det meste ungdommer som tar kontakt, derfor er det litt unaturlig å sitte på skolen og ta imot en 9.klassing som ikke går på skolen for tiden.

Nå som barn og unge har vært mye hjemme med foreldrene, tror Stina det har vært positivt for mange. Hun snakker likevel om to forskjellige grupper mennesker, som har ulik opplevelse av det å være hjemme så lenge.

– Den ene gruppen er de som er glad i å være hjemme. De trives ikke nødvendigvis sammen med større folkemasser, og synes det er veldig trygt hjemme. Og så har vi den andre gruppen, som gjerne begynner å savne det sosiale. De synes det er vanskelig med isolasjon, og kjenner et stort behov for å møte folk.

– Jeg tror mange er kommet over den «det er deilig å være hjemme»-fasen, legger hun til.

Tips

Det er fortsatt en del barn og unge, samt foreldre, som må holde seg hjemme en stund til. Hvor lenge vet vi ennå ikke, men Stina og Bodil deler sine beste tips for at hverdagen hjemme skal gå litt glattere.

– Lag en oversikt over dagen. Det er veldig greit for barn å vite noenlunde hva som skal skje, og det tror jeg er en av de tingene de savner med skolen. Det trenger ikke være en veldig komplisert plan, sier Stina.

Hun mener også at dette ikke er tiden for å innføre mange strenge regler.

– Det er viktigere å ha foreldre som gir trygghet og trivsel enn at man kjører på med masse grenser og regler og lager mye styr hele dagen. Heller lette litt på reglene enn at det bare blir kaos og frustrasjon. Det viktigste nå er å ha det godt og trygt. Prøv å lag en god atmosfære.

Bodil nikker enig.

– Rutiner og struktur i en eller annen form er selvfølgelig viktig, men det viktigste er trygghet, legger hun til.

Stina poengterer også viktigheten av å gi barna sin fulle oppmerksomhet.

– Spesielt for de med små barn er det viktig å sette av tid i løpet av dagen til å gi de din fulle oppmerksomhet når behovet er der. Hvis de får dekt det behovet vil det igjen skape litt fritid for foreldrene i etterkant, når barnet er fornøyd. Det blir fort sutter og misnøye hvis man bare gir barnet sin halve oppmerksomhet. Korte sesjoner er nok. Legg bort mobilen og vær der for barnet.

Husk tenåringene

Bodil legger til at det er fort å glemme bort tenåringene som sitter på rommet hele dagen.

– Det er viktig å huske at også de skal få positive tilbakemeldingen i løpet av dagen.

– Gi både barn og ungdom mange ganger flere positive tilbakemeldinger enn man tror er nødvendig. Å sitte alene på rommet i et tankekjør er depresjonens beste venn. Man bør bryte opp dagen og komme seg ut og gjøre noe, sier Stina.

– Tenk at alle skal komme seg ut i løpet av dagen. Ingen angrer på en tur ut, sier Bodil.

– Ikke minst, spør hvordan det går. Det er fort å glemme bort når man går hjemme sammen hver dag. sier Stina.

Nå som Stina og Bodil begynner å jobbe litt mer som normalt, håper de terskelen for å ta kontakt er lavere.

– Vi håper at flere tar kontakt framover. Vi er veldig tilgjengelige og har mulighet til å møte folk igjen med de nye smitteverntiltakene. Det er bare å ringe, sende melding eller mail, oppfordrer Bodil Olufsen og Stina Nilsen.