I dag er det ikke slik, men for en god del år siden var det viktig å være stor og tung.
Oppe i de gamle fabrikklokalene til Rana Plast AS (E. Præsteng) på Hemnesberget skjer det ting på mandags- og torsdagskveldene. Noen voksne menn har funnet ut at de kan møtes der for å dyrke sin noe spesielle hobby.
Alle tilhører nok Kystlaget Ranfjord, og hobbyen er å skru på gamle motorer. Eller – det er vel heller å sette i stand, og få motorene til å fungere som er saken.
Selv i disse koronatider har de funnet ut at de kan møtes, og da innenfor helsedirektoratets retningslinjer, både for avstander og håndvask. De bedyrer at de heller ikke holder på med klemming og slike ting.
De har satt opp et eget verksted inne i lokalene hvor de kan sette opp temperaturen og jobbe uten votter. Her er også stedet hvor finarbeidet foregår. Både stål og messing skal bearbeides og males/pusses.
Akkurat nå er det en rusten herre fra Volda som er under behandling. Storkaren er forsynt med en sylinder, men det er av de større, og måler ca. 1 meter i høyden. Den gangen den virket, og kunne få fremdrift på en båt, ytet den hele 30 hestekrefter.
Storkaren, eller «rustdongen», ble hentet på Nesna med god hjelp fra Lars Erik Larsen, og fraktet til Hemnesberget av biler med moderne motorer. At dette skulle være et aktuelt oppussingsobjekt er det nok bare tidligere maskinister og motorfolk som skjønner.
Det heter ikke bak på en båt. Det heter akter
Vi skjønner jo fort at disse mennene har store kunnskaper om det de har tatt fatt på. Detaljer, ord og uttrykk strømmer på, og for en som knapt vet at påhengsmotoren helst skal være bak på en båt er dette ikke enkelt.
– Det heter ikke bak på en båt. Det heter akter, får man fort høre.
Detaljene
– Da vi hentet denne motoren var den veldig rustet, og deler var ødelagt. Vi har nå fått løsnet alle deler, og støpt i det som var helt ødelagt av rust. Motoren har jo sylinder med kjøling, og kjølekappa var veldig rustsprengt. Heldigvis bare utover, så innvendig i stempelhuset trengtes det bare litt sliping og stell, forteller Stein Dahlberg.
Stein var forresten en tur i Egypt for å få tak i boksen med Belzona 1111 supermetall
– Utvendig var det verre. Her måtte vi få tak i spesialstoff som kunne formes og støpes. Det klarte vi, og nå er det ødelagte området sterkere enn stål.
– Stein var forresten en tur i Egypt for å få tak i boksen med Belzona 1111 supermetall, skyter Egil Jensen inn. Men ikke skriv det for Torill vet ikke det!
– Og så må vi få vise frem Lubrikatoren, sier en ivrig Stein Dahlberg.
– Det er et 7 kanals Bauer selvsmøre-apparat som er utviklet og bygd i Norge hos Brødr. Bauer-Nilsen i Haugesund. Dette er jo et smykke i seg selv. Og vi har fått det til å fungere igjen.
Ja slik fortsatte runden rundt de forskjellige delene. Alle er like ivrige til å fortelle, og Jostein Kvernmo prøver fortvilet å få Stein til å ikke snakke så fort, mens han selv forklarer ting sakte og rolig slik at journalisten kan få tid til å skrive ned det som blir fortalt.
– Og så har jo Stein, etter 30 år som maskinsjef, tatt sin fagprøve her, forteller Jostein Kvernmo med et glimt i øyet.
Det viste seg at glødespiralen var ødelagt og hadde overslag. Dette var jo en glimrende anledning for Stein å vise sine ferdigheter, men først måtte ha får tak i glimmer. Da var det jo naturlig å kontakte Hadeland glass, og jammen hadde de «kråkesølv» der. Resultatet ble jo at Stein klarte å fikse glødespiralen, og tester viser at den fungerer.
Lokal leveranse
– Her må du se, for her har vi «lagerpilten» som har fått lokalfilt fra Kråkeslottet på Hemnesberget. Dette er en smøreventil med dryppsmøring. Filten som satt på var ødelagt, men Kråkeslottet hadde akkurat det vi trengte, forteller Stein.
– Den nye filten skal nå syes på og er da klar for å smøre med olje.
Ute i storlokalet er Svein Luneng truckfører og bistår Evald Ormseth og Bjørnar Bech Hansen med å få de store motordelene plassert slik at de kan pusses og slipes.
– Motorbunnen som jeg holder på med nå er ganske bra. Den må slipes litt i bunnen hvor svinghjulet var litt rusten. Det har stått vann der, forteller Bjørnar Bech Hansen, som holder på inne i et hjørne av bygget.
At en stor motor trenger stor plass skjønner man jo. Men når man ser lokalene hvor motoren er plassert får man en formening om at de nok har tatt vel sterkt i. Lokalene er kjempestore!
Det må jo nevnes at lokalene som i dag eies av Lagerutleie Helgeland ( Morten Bjørkan) er leid ut til dette formålet for en meget billig penge.
Hvem som egentlig er primus motor fikk vi ikke noen klarhet i under besøket.
Dersom det skulle være forvekslinger av ord og uttrykk i denne reportasjen, kan klager rettes til redaksjonen i Avisa Hemnes.
