Drømmen om hytta

I år ble påsken i stedet en vond påminnelse om hvor viktig hytta for oss.

– Hytta er stedet for den gode virkelighetsflukten. Og virkelighetsflukt er nok noe mange føler behov for nå, sier forfatter og idéhistoriker Magnus Helgerud.

Han er aktuell med boka «Knytta til hytta». En bok som kanskje var ment som påskelektyre i solveggen til fjells, men som i stedet har blitt en aktuell kommentar til hvorfor hytteforbudet vekker så sterke reaksjoner.

– For noen handler nok frustrasjonen over ikke å kunne reise på hytta om at de er redde for smitte i byen. Men for de fleste stikker det nok dypere enn som så, sier han.

Naturen kaller

Helgerud har flere forklaringer på hvorfor nordmenn er så knyttet til hytta. Den første handler om naturopplevelser.

– For mange er hyttas fire vegger bare et utgangspunkt for naturopplevelser, sier han.

Hans egen familie eier en hytte i Vinje i Telemark, og også for Helgerud er det først og fremst naturen som lokker.

– Naturen gir et pusterom. Når jeg står 1000 meter over havet og ser utover Silkedalen i Telemark, er jeg 1000 meter over hverdagen, sier han.

Og legger til at naturopplevelsen også er et viktig aspekt for dem med hytte ved sjøen, med sine skvulpende bølger og solvarme svaberg.

– Andre vektlegger i større grad hyttekosen inne. Mange har sine faste ritualer på hytta – man lager den samme maten og spiller de samme spillene, sier han.

I boka går han nærmere inn på alt fra vedfyringens velsignelser til joikakakenes posisjon i norsk hyttekultur.

For kropp og sjel

Forestillingen om hytta som helsefremmende for både kropp og sjel har lange historiske røtter. Helgerud trekker fram Einar Gerhardsen, som tok til orde for at alle burde få muligheten til å reise på hytta.

– Han så på hytta som et slags mentalhygienisk helsetiltak, og mente det var i statens interesse at nordmenn hadde tilgang til en hytte som kunne gi dem et avbrekk fra hverdagen, sier han.

Selv føler han i disse dager så absolutt på abstinenser over å ikke kunne reise til fjells.

– Jeg bor i en leilighet på 40 kvadratmeter i Oslo, og hverdagen i byen er ekstra klaustrofobisk nå når man ikke kan gå på kafé eller kino som en avveksling, sier han, og siterer arbeiderdikteren Rudolf Nilsen, som på 1920-tallet skrev om hvordan man på påskefjellet lufter bystanken av seg.

Rotfestet tradisjon

Foruten at hytta byr på nærkontakt med naturen, mener Helgerud at hytta er viktig fordi den gir oss røtter.

– Verden er i konstant endring, mens hytta forblir den samme. Vi reiser jorda rundt, pusser opp huset og bytter både bil og ektefelle. På hytta, derimot, bytter vi ikke engang ut gardinene. Der skal det se ut slik det alltid har gjort.

Baksiden av at hytta er så rotfestet i oss, er at det kan bli splid dersom røttene står i fare for å kuttes.

– Det er derfor folk krangler om hytta – å miste tilgangen til familiehytta er som å miste tilgang til en del av din egen livshistorie. Konflikter rundt hytter og arv kan bli så store at de river familien fra hverandre, påpeker han.

Typisk norsk

I arbeidet med boka har Helgerud reist Hytte-Norge rundt og besøkt ulike typer hytter og hytteeiere. Blant de mest minneverdige opplevelsene trekker han fram jakten på den norsk-somaliske hyttebefolkningen.

– Vi har en stor gruppe innvandrere i Norge, men de færreste eier hytte. Ifølge SSBs hyttestatistikk fantes det to norsk-somaliske hytteeiere i Norge. «De må jeg finne!» tenkte jeg, forteller Helgerud.

Ved hjelp av god norsk-somalisk dugnadsånd fant han til slutt noen som hadde omfavnet det norske hyttelivet.

Han tror årets fravær av hyttekos på ingen måte vil føre til at hytta blir glemt, snarere tvert imot.

– Jeg tror avstanden vi føler på nå, vil gjøre kjærligheten til hytta sterkere, sier han.

Hyttefakta

• Ifølge SSB er det i dag over 438.000 hytter i Norge, en økning på nesten 10 prosent på ti år. I fjor ble det bygget 6455 nye hytter, med en gjennomsnittsstørrelse på 96 kvadratmeter.
• Aller flest hytter finnes det i kommunen Ringsaker (Sjusjøen) med over 7000 hytter. Hvaler er kommunen med størst hyttetetthet, med 48 hytter per kvadratkilometer.
• I snitt tilbringer nordmenn rundt 50 dager på hytta i løpet av et år, ifølge Prognosesenteret.
• Tall fra Eiendom Norge viser at prisene for fritidsboliger på fjellet steg med 2,6 prosent det siste året. Den typiske fritidsboligen på fjellet i Norge koster nå 2.000.000 kroner.
• Fritidsboliger ved sjøen er noe dyrere, og kostet i fjor i snitt omtrent 2,5 millioner kroner.
• Det er foreløpig usikkert hvordan koronapandemien vil påvirke hytteprisene.

Bøker om norsk hyttekultur

Det har kommet en rekke bøker om nordmenns forhold til hytta de siste årene. Her er et lite utvalg:

• «Hytta. Fire vegger rundt en drøm» av Marianne E. Lien, Simone Abram
  Forfatterne av denne boka har besøkt hytter over hele landet for å finne ut hva som utspiller seg der. De skildrer mange sider ved hyttelivet, for eksempel hvordan familien deler på å bruke hytta, alle de uskrevne reglene hver familie har for hyttebruken, og hvordan arveoppgjør organiseres.
• «Ut i det fri. Livet på setra, hytta og landstedet» av Arne Lie Christensen
  Etnolog og kulturhistoriker Arne Lie Christensen gransker røttene til dagens hyttetradisjoner. Han beskriver hvordan dagens hyttekultur er en krysning av to ulike tradisjoner: Bønder- og fiskeres sesongarbeid i koier, rorbuer og setre, og de velståendes pendling til luksuriøse landsteder.
• «Knytta til hytta. På sporet av den norske lykken» av Magnus Helgerud
  Helgerud tar leseren med på en reise fra fjord til fjell i Hytte-Norge for å svare på hvorfor vi nordmenn er så knyttet til hytta. Hvorfor bruker vi påskeferien på å gå i motbakke med bakglatte ski? Hvorfor bruker vi sommeren til å sage, spikre, sparkle og male?
• «Hyttebok fra Helvete» av Are Kalvø
  Med sitt karakteristiske skråblikk ser Are Kalvø i denne boka på nordmenns forhold til naturen. Han legger ut på tur både på ski og til fots for å finne ut hvorfor nordmenn reiser på hytta, og hva de gjør mens de er der.